Skal det være en liten fest også for øyet? Bruk gjerne farger i en fargeløs tid. Foto: Geir Salvesen

Viner til fargenes fyrverkeri

Hvordan lage proteinbasert og interessant mat og koble vin til? Joda, nå skal du høre.

Del på Facebook

Geir Salvesen

Geir Salvesen

Geir Salvesen er journalist og reiseleder, og skribent i NVkF. Han var ansvarlig for vinspalten i Aftenposten fra oppstarten i 1990 og i 26 år. Han har skrevet 23 bøker, de fleste om mat og vin.

Ukens vin: Dashwood Pinot Gris 2023, New Zealand.

Av og til spiser man med øynene. Kanskje ikke bokstavelig talt, men synet av maten er første del av smaksinntrykket. Hjernen evaluerer det øynene ser, kategoriserer og sammenfatter med tidligere smaksinntrykk. Før selve smaksopplevelsen kommer er man forberedt. Hva har så denne fargesprakende retten å gjøre med førjulstid og ribbe og lutefisk og medister? Ingenting. Eller: Egentlig alt. Vi kan av og til gå på tverke av årstiden og sette farger på maten for å stimulere oss selv i en tid da naturen går i svart/hvitt.

På denne tallerkenen finner du norsk røkelaks (forsiktig røkt og av beste kaliber, en sitrusbasert smør- og fløtesaus, urteolje, lakserogn, reddiker og litt proteiner til i form av finhakket, kokt eggeplomme. Pluss asparges. De er kanskje vanskelige å få fatt på nå. Men man trenger noe grønt for å supplere de andre herlige fargene.

En rask analyse: Proteiner dominerer i form av den røkte og fete laksen. Som også er søtlig i smak. Dette «stjeler» fruktighet i vinen som må bakkes opp av mer vennligsinnede ingredienser slik som smørsaus med sitron. Vin elsker fett og syre i maten. Litt salt også i form av rognen er også gunstig som motvekt mot røkelaksen.

Man kunne også ha brukt en gravet laks, helst «selvgravet» for å ha kontroll på sukkertilsetningen (så lite som mulig). Det hadde nesten kommet ut på det samme.

Kompliserende i slike retter er det når mange forskjellige ingredienser er satt sammen. Da må man velge en vin som er romslig i smaken men som også har nok friskhet.

Jeg kom til å tenke på en etterslenger fra et tidligere vinmonopolslipp som ikke nådde frem i tide da en Pinot Gris fra New Zealand havnet i det ugunstige novemberslippet i år. Det er liksom ikke hvitvinstider. Eller er det det allikevel? Jo, det er alltid hvitvinstid i våre dager ettersom hvitviner er godt følge til sunnere matretter.

Dashwood som befinner seg i den nordlige delen av Sørøya på New Zealand har tidligere vist at de kan produsere utmerket Pinot Noir. Nå altså Pinot Gris. En drue som ikke akkurat er førstevalget for de fleste. Men til oppbyggelige kaosretter som denne kan denne litt restsødme-pregede vinen – som først og fremst må forholde seg til røkelaksen – være et utmerket valg.

Dashwood Pinot Gris 2023 (17457401)

Marlborough, New Zealand:

Balansert og fornuftig laget Pinot Gris med ørlite restsødme, 4,5g pr liter, ellers har vi modne, gule epler, litt tropiske innslag i form av litchi og vanilje og nok friskhet i slutten til at dette er et trivelig, om enn litt nøytralt, møte med noe annet fra New Zealand enn bare Sauvignon Blanc. Passer til: Fisk, svinekjøtt, skalldyr, krydret/asiatisk/spicy, sushi / sashimi, spekemat, spicy. Til vanskelige reker også.

Basisutvalget.

Bona Fide Wines AS

Kr. 198.40
85 poeng