Arrangementet var mer enn fulltegnet, og vi ble møtt med bønn om å utsette inngang en times tid. Til det var lysten på vin for stor, så vi stimet inn i det altfor trange lokalet. De rosa cupcakes ved inngangen, overlesset med søt, rosa krem, tørte vi ikke smake på i det hele tatt før all den fine vinen – det var et særdeles pussig mat-innslag på vinsmaking. Men du verden for et oppmøte av produsenter, her var det noe for alle.

Til smaking stod alt fra søt musserende fra Anna Spinato, til knusktørre viner fra Clotilde Davenne.  Det slo oss tidlig at en vinsmaking rettet mot kvinner i hovedsak bestod av hvite viner, noe som underbygger den oppfatningen bransjen gjerne har av kvinners preferanser når det angår vin. Heldigvis skulle vi mot slutten bli overrasket av særdeles spennende rødvin. Produsentene prater villig når de behersker både språk og tid – innimellom all skjenkingen fikk vi mye nyttig informasjon.

Clotilde fulgte oss gjennom en vertikalsmaking på hennes Chablis’er (favoritt #44096), og med Christine hos Montirius fikk vi et svært godt bilde av det daglige livet på vingården i Rhone. De har drevet biodynamisk siden 1998, og bød bl.a på et par deilige rødviner (favoritt #58526) som nesten garantert ikke gir hodepine, med tørka kakao, salt kjøtt og litt lavendel i aromabildet. Ingen grunn til å drikke kun hvitvin i sommer, altså.

For oss som liker å lukte på petroleum, er det alltid gøy å besøke Trimbach, og selv om gården nå drives av to brødre og deres sønner var det en kvinne som representerte dem. De hadde også et godt utvalg med seg. Vi fikk teste fra den tørreste Rieslingen deres, til fyldige sødmefulle Gewuztraminer og Pinot Gris, dog uten veiledning. Deres Selection-Riesling som har ligget 3 år på ståltank, med aromaer av petroleum, roseblader, honning og litt salt, var en virkelig favoritt (#50700).

Det er tydelig og gledelig at jentene erobrer vinverdenen, på begge sider av bordet.