Hva skjer når en familie lager vin gjennom tre generasjoner, men insisterer på at hver ny generasjon skal tilføre noe nytt? Da José Alberto Zuccardi tok oss gjennom familiens historie – og seks svært forskjellige viner – møtte vi en familie der nysgjerrighet, innovasjon og en sterk tilknytning til menneskene og stedet går igjen i alt de gjør.

Styret i Norske Vinklubbers Forbund var nylig invitert til en masterclass med José Alberto Zuccardi, andre generasjon i den argentinske vinfamilien. Gjennom seks viner tok han oss med inn i historien om familien, Mendoza og en vinfilosofi der mennesker og sted står helt sentralt.

Dette er den første av to artikler om Familia Zuccardi. Her møter vi familien og historien bak vinene. I neste del beveger vi oss opp i Uco Valley, der sønnen Sebastián Zuccardi har vært sentral i en utvikling som utfordrer selve forestillingen om argentinsk vin: Kanskje er det ikke druen Malbec som er det viktigste. Kanskje er det stedet.

Det begynte med vann

Det er vanskelig å høre José Alberto Zuccardi fortelle uten å bli revet med. Historiene kommer på løpende bånd – om foreldrene, barna, medarbeiderne, vinmarkene, dyr, mat og mennesker han har møtt gjennom et langt liv i vin.

Men familiens historie begynte egentlig ikke med vin.

José Albertos far, Alberto «Tito» Zuccardi, var sivilingeniør. I 1963 arbeidet han med å utvikle et vanningssystem med underjordiske rør i Mendoza. Det var gjennom dette arbeidet han kom i kontakt med vinmarkene – og forelsket seg i dem.

Vann er selve forutsetningen for jordbruk i Mendoza. Det faller svært lite nedbør, og praktisk talt alt vannet området er avhengig av, kommer fra snøen som smelter i Andesfjellene.

Det er en av grunnene til at fjellet stadig dukker opp når José Alberto forteller. Andes gir vannet, påvirker klimaet og har gjennom millioner av år vært med på å forme jordsmonnet.

Men det skal vi komme tilbake til i del to. For José Alberto handler vin om mer enn naturgitte forhold.

– Wine is place and people.

Det blir på mange måter nøkkelen til resten av historien.

Tre generasjoner – og plass til å gjøre noe nytt

Tito og kona Emma arbeidet begge i familiebedriften til langt opp i årene. José Alberto forteller at faren fortsatte til han var rundt 90 år. I dag er José Alberto andre generasjon, mens barna Sebastián, Miguel og Julia representerer den tredje. Det interessante er at de ikke bare skulle tre inn i foreldrenes roller.

– Hver av dem skulle utvikle noe nytt, forteller José Alberto.

Sebastián utdannet seg til agronom og vinmaker og har vært drivkraften bak familiens utvikling i Uco Valley. Miguel har bygget opp satsingen på olivenolje, mens Julia – som Santa Julia er oppkalt etter – blant annet arbeider med familiens omfattende satsing på gastronomi og vinturisme.

I dag dyrker familien rundt 1 128 hektar vinmark og 350 hektar oliventrær.

Til tross for størrelsen beskriver José Alberto virksomheten ut fra fire ganske enkle prinsipper: kvalitet, innovasjon, miljø og ansvar for lokalsamfunnet.

Når familien skal ta en beslutning, skal den bidra positivt til minst ett av disse områdene – og aldri gå på bekostning av noen av dem.

Hvem tilhører egentlig Familia Zuccardi?

Når José Alberto bruker ordet familie, mener han imidlertid ikke bare dem som heter Zuccardi. En av historiene han forteller, begynner på oppvasken.

Da familiens første restaurant åpnet i 2004, begynte en kvinne å arbeide der med å vaske opp. Hun var svært glad i å lage mat og lærte etter hvert å lage restaurantens empanadas. Empanadas finnes i utallige varianter i Argentina, og familier og regioner har gjerne sine egne oppskrifter og små hemmeligheter. I 2019 ble hun invitert til å representere Zuccardi i en nasjonal konkurranse i Buenos Aires.

Hun hadde aldri tidligere reist utenfor Mendoza. Hun dro de nesten 1 200 kilometerne til hovedstaden – og vant hele konkurransen! I dag sitter hun selv som dommer i empanada-konkurranser.

For José Alberto illustrerer historien noe vesentlig ved familiebedriften. Mange av dagens ledere har startet i helt andre roller og utviklet seg innenfor selskapet.

– The real family in life is when you share values and objectives.

Når han snakker om Familia Zuccardi, inkluderer han derfor de rundt 1 300 menneskene som arbeider med familiens vinmarker, olivenproduksjon, vinerier og distribusjon i Argentina.

Skole i arbeidstiden

Det sosiale engasjementet var særlig viktig for José Albertos mor, Emma. Etter at Tito døde i 2014, fortsatte hun arbeidet med familiens stiftelse og prosjekter i lokalsamfunnene rundt vinmarkene. Et av tiltakene er voksenopplæring for ansatte.

Zuccardi stiller med lokaler og lar medarbeiderne delta i undervisningen i betalt arbeidstid, mens myndighetene stiller med lærere. Mellom 2018 og 2024 fullførte 127 ansatte utdanning gjennom ordningen. Familien har også vært involvert i blant annet barnehagetilbud, og enkelte av aktivitetene er åpne for mennesker i lokalsamfunnet som ikke arbeider for Zuccardi.

Dermed får en av familiens fire pilarer – å være til nytte for samfunnet rundt seg – et ganske konkret innhold.

En kneler, en rev og et esel ved navn Miguel

Så kommer vinene på bordet. Og de første flaskene viser at Familia Zuccardi også har en ganske leken side.

La Mantis Pet Nat Natural er en Chardonnay pét-nat, laget etter méthode ancestrale. Gjæringen avsluttes på flasken, vinen er ufiltrert og laget uten tilsatt sulfitt.

Mantis er kneleren – et insekt de ofte finner i vinmarkene.

Neste vin, El Zorrito, har navn etter en revefamilie som holdt til rundt vinmarken. Også dette er Chardonnay, men her har vinen fått 45 dagers kontakt med drueskallene og er dermed en oransjevin.

Og så har vi El Burro, Malbec og den første røde vinen i kveldens serie.

Historien bak navnet går tilbake til da Miguel var gutt. Han pleide å følge faren rundt i vinmarkene, og hos en av naboene møtte han et gammelt esel. Naboen ga til slutt eselet til gutten. Miguel forelsket seg i det og mange år senere, da familien trengte et navn til Malbecen, dukket historien opp igjen. El Burro – eselet – var født.

Kunst med et annerledes blikk

De karakteristiske etikettene er heller ikke tilfeldige. På Santa Julia har familien et kunstrom der lokale kunstnere får stille ut. Da vinserien skulle utvikles, ønsket de et uttrykk som skilte seg fra tradisjonelle vinetiketter.

Valget falt på den lokale kunstneren Emiliano Pierro.

José Alberto forteller at Pierro er autistisk, og beskriver hvordan familien nettopp ønsket å arbeide med en kunstner som kunne tilføre et annet perspektiv og en annen måte å se verden på. Resultatet ble de fargerike dyremotivene som gjør flaskene umiddelbart gjenkjennelige.

Det passer også godt med vinene. For dette er den mer eksperimentelle siden av Zuccardi – økologisk dyrkede druer, minimal intervensjon og et ønske om å vise at denne typen vin kan være både ren, stabil og presis.

Bak prosjektet ligger enda en Sebastián-historie.

Etter en kveld på flere trendy naturvinbarer i New York kom han hjem til Mendoza lite imponert. Han hadde opplevd for mange viner med feil og urenheter. Hans reaksjon var typisk Zuccardi: Dette må vi kunne gjøre bedre.

Tradisjon – og viljen til å utfordre den

Det er kanskje nettopp denne kombinasjonen som fascinerte oss mest gjennom smakingen.

På den ene siden er Familia Zuccardi tydelig stolte av historien sin. På den andre siden virker de bemerkelsesverdig lite interessert i å gjøre ting på en bestemt måte bare fordi det alltid har vært gjort slik. José Alberto formulerer det enkelt:

Vin er ikke bare tradisjon. Innovasjon er viktig.

Og ingen illustrerer dette bedre enn Sebastián. Allerede som ung begynte han å interessere seg for druene fra Uco Valley. Senere skulle denne fascinasjonen føre familien inn i et prosjekt der de begynte å undersøke jordsmonn, høyde og enkeltvinmarker med en detaljgrad som etter hvert skulle endre både vinene og måten de snakket om dem på. Til slutt gjorde Sebastián noe som nærmest fikk salgsavdelingen til å rive seg i håret:

Han fjernet druesorten fra frontetiketten.

Malbec – selve ordet som har solgt argentinsk vin over hele verden – måtte vike plass for stedet.

– The variety is not the secret. The important thing is the place, sier José Alberto.

For ham er historien også et eksempel på fordelen ved å være familieeid. De kan tillate seg å ta beslutninger som kanskje ikke er de mest kommersielle i morgen, men som de tror er riktige på lang sikt. Og akkurat der begynner den andre delen av historien om Familia Zuccardi.

Neste gang: opp i Uco Valley

For hva skjer når man bestemmer seg for at stedet er viktigere enn druesorten?

Da må man forstå stedet.

I neste ukes artikkel følger vi Sebastián og Familia Zuccardi opp i Uco Valley. Vi skal ned i jordsmonnet, inn i de spesialutviklede betongkarene og ut i en vinmark som først var delt i ni blokker – men som etter omfattende geologiske undersøkelser endte med 46 separate parseller.

Vi skal også finne ut hvorfor Zuccardi snakker om «Malbec without makeup», hvorfor 300 planlagte lastebillass med stein ble til mer enn 1 000 – og hvorfor en av Argentinas mest kjente Malbec-produsenter helst vil at vi skal slutte å tenke så mye på Malbec.

For denne dagen var én ting blitt ganske tydelig: Hos Familia Zuccardi er vin selvfølgelig druer.

Men først og fremst er den sted og mennesker.