Eldre vin er det mest fascinerende og gøyale i vinverden, men også her skuffelsene er størst om flasken ikke lever opp til forventningene. Hva skal du se etter?
Hva skal man se etter om man ønsker å kjøpe seg en vin av eldre årgang? Det første er å prøve å finne ut om årgangen er god nok til at man kan anta at vinen fortsatt lever. Nå kan man selvsagt finne en og annen oversett eller glemt vin, men om man leter utenfor de gode adressene er det svært langt mellom funn som er av særlig interesse. Produsenten er selvsagt svært viktig og gode produsenter er nesten viktigere enn årgangen i seg selv men årgangen kan ikke være helt lavmål om det er gått tredve år eller mer siden den ble laget. En Bordeaux fra 1961 trenger ikke å være en god vin selv om det er en legendarisk årgang. Men er produsenten legendarisk eller i det minste blant de bedre er sjansen for en vinøs opplevelse betydelig større. Men så har man utrykket, det finnes ikke store viner, bare store flasker, og det er flaskevariasjon på vin med alder, til dels betydelig. Nivået på innholdet når flasken står oppreist er avgjørende.
Fyllnivået bør være i halsen (maks 1 cm under korken) på alle flasker som er under tyve år. Helst under tredve år også men her kan man akseptere at nivået er helt oppunder kanten på der flasken begynner å utvide seg ut mot skulderen på flasken. Men da skal man også betale litt mindre for flasken, for man har en noe større risiko for at ikke flasken er super. Foreløpig er det ikke en stor risk, men den øker. Om en vin som er tredve år, altså fra 1989 bør den ikke ha fyllnivåer nedover skulderen, det tyder på lekkasje og utett kork, som igjen betyr at du antagelig holder i eddik eller noe som er altfor utviklet. En førti år gammel vin (1979) som fortsatt har fyllnivå i halsen om korken er topp men her kan også flasker som begynner å få nivåer noe utover skuldrene ofte også være bra. Men om du er kommet til nivåer som man kaller øvre skulder, du kan tenke deg klokken ett omtrent om skuldrene er en slags klokken begynner sjansene for at innholdet er optimalt med en gang og bli mindre.
Klokken 2 (midt skulder fyll) er nesten garantert en mer eller mindre oksidert vin på en flaske fra 70-tallet. 50 år gammel vin (1969) bør heller ikke ha så mye dårligere fyllnivåer enn det som beskrives for 70-tallsvinene, og topp flasker kan fortsatt ha fyllnivå opp i nedre del av halsen, høyere enn dette begynner å bli mer sjeldent. 60 år (1959) og flasker med fyll i halsen er ikke lengre å forvente. Men det er fortsatt større og større risiko for oksidasjon for hver millimeter nivået kryper utover i skuldrene. Midt skulder er høyrisiko, selv om man kan ha gode opplevelser. Kan ha. Det er ikke noen garanti. Øvre skulder er som regel flotte flasker fortsatt. 70 år (1949) og fyll opp i halsen er blitt svært sjeldent. Her regnes god fyll for å være øverst i skuldrene, fra nederst i halsen der flasken begynner å bre seg utover til klokken 1 er rimelig bra og mange flasker leverer topp med fyll klokken 2 også. Men det avtar ofte når man nærmer seg midt på skulderen, men en og annen flaske leverer fortsatt full trøkk med et slikt nivå også. Eldre viner fortsetter i samme retning og fyll ned mot midt skulder kan gi store opplevelser. Midt skulder fyll kan gi flotte viner men risikoen er betydelig større når vi kryper ned på årganger før 1940.
Men en annen ting som man kan sjekke om fyllnivået er i faresonen er vinens farge gjennom glasset. Glass har forskjellige fargetoner men mot en kraftig lyskilde som en spotlight får man et inntrykk av fargen. Er den klart rød lover det godt, er den oransje, tynn eller brunlig lover det mindre godt. Lysere viner fra nebbiolo og pinot noir må man selvsagt ta hensyn til at vil ha en lysere farge enn en Bordeaux. Dette krever litt trening, men er overhode ikke uoverkommelig. Videre kan man også se litt på mengden sedimenter og hvordan disse ligger. Flasker som har ligget lenge i ro har sedimenter i hele nedre del av flasken, altså det som har vært nedovervendt i hyllen. Ligger sedimentene samlet i en stripe på midten har flasken antagelig flyttet på seg noen ganger, kanskje også ganske nylig. En nesten spindelvevaktig tråd i flasken når man ser mot lyset har etter min erfaring kun vært i slitne flasker. Ser man noe slikt er flasken antagelig et bomkjøp. Det ser ut som tynne spindelvevtråder som bare glir sakte rundt i flasken. Dette er utskilte stoffer av vinen og ikke noe farlig, men jeg har til gode å smake gode flasker med dette fenomenet.
Se også etter tegn til lekkasje rundt foliens nedre kant eller oppe ved de små hullene på toppen. Antydning til noe seigt/ misfarget eller korrosjon på gamle blykapsler kan bety en mindre lekkasje, kanskje fra en tid tilbake også, om flasken har stått en tid for så å bli lagt på nytt og korken har trutnet igjen ved kontakt med vinen. Men korrosjon på folien kan også bety en fuktig kjeller, og er etiketten misfarget/ fuktig/ muggen ser man raskt om vinen har ligget i en fuktig kjeller. Det er ikke negativt. Men gammel seig guffe under folien tyder på lekkasje og da er det gjerne luft som har sluppet inn. Slike flasker leverer langt sjeldnere toppkvalitet. Gi også korken en forsiktig dytt innover. Den skal holde igjen for presset, glir den inn er det eddik i flasken i 99% av tilfellene.
