Når du skriver om vin i et lite marked som Norge er du aldri en superviktig gjest hos noen vinprodusent, ja kanskje bortsett fra i Tyskland hvor Norge er største eksportmarked for en rekke produsenter, og hvor vi attpåtil kjøper vesentlig dyrere viner enn de fleste andre markeder. I resten av verden merkes stort sett ikke Norge på eksportstatistikken selv om det kan være enkeltprodusenter her og der som har det annerledes. Derfor åpnes det ikke så ofte virkelig store ting for en nordmann på gjennomreise i et vindistrikt. Joda, siste årgang eller to får man smake, men man opplever sjeldent en skikkelig vertikalsmaking for eksempel. Når jeg så fikk tilsendt e-mailadressen til presseansvarlig hos Mouton Rothschild tenkte jeg at jeg fikk sende dem en link til min blogg med Bordeauxnotater, så hun kunne se at jeg har smakt litt Mouton, og noen andre Bordeauxer også. Tanken var at jeg kanskje endelig kunne slippe hele Disneyrundturen som er vanlig på besøkene. Jeg ba også om et besøk på Clerc Milon hvor jeg ikke hadde vært før i samme slengen. Det er bare noen hundre meter i mellom.

Jeg har nærmest et slags kjærlighetsforhold til Mouton. Jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje grunnet etikettene med alle de myteomspunne kunstnerne hvor mange er i den absolutte eliten av kunstverden. Picasso, Chagall, Bacon, Dali, Kandinsky, Miro med flere. Det gjør at et bord med en vertikalrekke ser ekstra innbydende ut, ekstra spennende og ekstravagant på et vis. Kanskje er det stilen, det er erkeklassisk Bordeaux i en litt mektigere stil, mer eksotisk, en blanding av majestetisk Pauillac og flørtende Pomerol i utrykket. Kanskje er det fordi det er den førsteveksten jeg har smakt oftest selv om Château Margaux tar innpå. Ja, jeg merker at den siste setningen der er svært snobbete. Jeg er bortskjemt med generøse vinvenner og smakinger. Kanskje er det fordi jeg har smakt alle årganger, med ett unntak av vinene Mouton har laget mens jeg har levd. Og det unntaket, det hullet i rekken, ble omsider fylt, av ingen ringere enn Mouton selv. Da vi gikk igjennom den vakre nye kjelleren til Mouton, kjelleren hvor hele gulvet er laget av treverk og som fortsatt er så skinnende rent at man ikke ser en eneste flekk etter rødvin, fikk jeg beskjed om at de hadde en overraskelse på smakerommet de håpte jeg ville sette pris på. Oi da tenkte jeg, spennende! Vi gikk videre ned til den eventyrlige vinsamlingen slottet er i besittelse av og på vei gjennom noen adskillige hyllemetere med Mouton sier jeg, vet du, den eneste Moutonen jeg ikke har smakt fra årene jeg har levd er årgang 2000?

Det skulle være en overraskelse, men den står klar oppe på smakerommet var svaret jeg fikk. Med ett ble det litt vanskelig å konsentrere seg om resten av samtalen, skulle det virkelig bli en mulighet for å smake denne vinen? Denne legendariske sorte flasken med en vær i gull på. Mouton tar ikke navnet sitt fra en fransk sau som mange tror. Mouton er et av mange gammelfranske utrykk for en lav høyde, som Lafite også er. Baron Philippe de Rothschild, bestefaren til dagens eiere var født i værens tegn og anskaffet derfor en vakker vær i sølv som er en del av familiens betydelige kunstsamling som man ser på slottet om man besøker. Denne væren fikk pryde 2000 flasken i stilisert form. 2000 årgangen ble hauset opp da min vininteresse tok av på tidlig 2000-tall. Tidenes årgang i millenniumsåret. Årgangen har holdt stand som svært bra, og selv om enkelte viner er overraskende tilgjengelige nå, og derfor lette å overse som for utviklet, er det flasker og viner som viser at det er en enormt flott årgang. Prisene tok av, selv om vi i dag ville synes det var svært billig. Husker jeg rett kunne jeg kjøpe 2000 Mouton for rundt 2300,- kroner på polet rundt 2004 eller noe slikt. Men da årganger som 1999, 2001 og 2002 alle kostet under 1000-lappen, så tok jeg meg ikke råd til det rett og slett. Plutselig var den utsolgt, og man så den aldri igjen til en pris i nærheten, og den ble med ett nærmest uoppnåelig.

Men det ble den for de som kjøpte den også. For det koster så mye å erstatte flasken om man drikker den. Vinen er ikke lengre en vin, men et samleobjekt som skal støve ned til den dagen den ikke er drikkbar lengre. Det er det selvsagt langt tid til enda, men det er egentlig ganske trist at så mange av verdens beste viner ikke lengre drikkes. Man bare kikker på dem, tørker støv av dem, legger dem tilbake, fordi det plutselig står en sum og blinker i hodet på en når man ser en flaske. Men Mouton selv skulle altså bli den som inviterte meg til å smake på denne drømmedrikken som jeg nesten var i ferd med å avskrive, som var i ferd med å havne på listen over de uoppnåelige. Når en flaske vin ligger på 10.000 kroner eller mer blir det jo egentlig helt dustete. Det er bare vin. Fermenterte druer fra en vinbonde, uansett om det står hertug eller greve på ringeklokka. Men det er jo så godt. Samtidig finnes det andre årganger som er nesten like bra, eller til og med bedre, som koster mindre, kanskje også vesentlig mindre fordi markedet ikke vet bedre og skal ha det alle andre skal ha.

Uansett, en opplevelse ble det, og den fikk følge av et par andre årganger. Her er notatene fra besøket. Og en ting til. 2000 Mouton gikk faktisk forbi mine forventninger.

2014 Château d’Armailhac
Ruby. Cassis, some vanilla, light floral note nose, dark berries. Elegant nose. Fresh acidity, ripe tannins, fruity, fresh, detailed, some playfulness, elegant texture, cassis and vanilla, long finish.
92 poeng.

2014 Château Clerc Milon
Ruby. Dark fruits, some vanilla, spices, light earthy note, somewhat deeper, cassis and blueberries. Fresh acidity, ripe tannins, fresh, fruity, ripe, fairly intense and juicy, lovely balance, quite bright and precise, long.
94 poeng.

2014 Le Petit Mouton de Mouton Rothschild
Ruby. Dark fruits, intense, cassis, (97CS/3M) some scented notes, detailed nose. Fresh acidity, ripe tannins, fresh, fruity, rounded, ripe fruits, elegant, long. 91 poeng.

2014 Château Mouton Rothschild
Ruby. Dark fruits, scented, fruity, ripe, layered, elegant nose, detailed, almost minerals and a light anise toch, nuanced. Fresh acidity, ripe tannins, fruity, fresh, ripe, dark berries, quite intense, layered, not a blockbuster but more on elegance. Long finish.
95-96 poeng.

2005 Château Mouton Rothschild
Ruby. Scented, dark fruits, some vanilla notes still, starting cedar and cigars comming up from behind, cassis, blueberries, some violets, red berries, and exotic spices nose. Layered. Fresh acidity, ripe tannins, fruity, juicy, ripe, elegant, some plums and light figs touch, dark fruits, still some tannins that needs time in the cellar, but overall elegant texture, very long.
96 poeng.

2000 Château Mouton Rothschild
Ruby. Dark fruits, cassis, some blackberries, some vanilla, and light spicy character, a bit subdued scented note, detailed. Sort of tight still, layers behind. Fresh acidity, ripe tannins, detailed, fresh, elegant, almost vibrant yet rounded, dark fruits, cassis, deeper notes, mulberries, layered, very long.
98 poeng.

2014 Aile d’Argent
Pale lemon yellow. Apples, vanilla, some lemons and grapefruits vanilla. Fresh acidity, ripe, fruity, rounded, almost creamy, lemons and apples, light grapefruits and vanilla finish, long.
​90 poeng.

Men det er ikke bare de heftigste årgangene som står på min drømmeliste. Man kan si at jeg samler på smaksnotater fra alle årganger. Den neste ut nå er 1977 Mouton, en årgang som mangler for å komplettere helt ned til 1970.