Brasserie Paleo fremstår som en selvstendig restaurant, men er en del av Thon Hotel Rosenkrantz. Det som er mest fremtredende for Paleo, er det åpne kjøkkenet, som er preget av harmoni, samarbeid og kunnskapsrike fagpersoner i alle ledd.

Navnet Paleo kommer fra Paleodietten. Det vil si fra den tiden da vi mennesker levde som jegere og fiskere. På Paleo ønsker de å servere maten nyskapende, uten bruk av bearbeidet produkter, og fortrinnsvis med økologiske produkter. Tilsvarende filosofi har de på vinsiden hvor det er fokus på økologiske- og biodynamiske viner.

Under den store Vinkrigen hadde kjøkkensjef Andreas laget en meget lekker 3-retters meny bestående av

• Lettsaltet torsk som var rullet i dill, servert med kål, kålskum, bacon og løyrom
• Pannestekt ishavsrøye med grillet løk, hvitløk, knutekål og løksaus med ramsløk
• Stekt andebryst fra Holte gård ovnsbakt gresskar med persille, grillet andehjerte og fermentert plommesaus

Til denne menyen som smakte like godt som den høres ut, ble det servert 3 ulike viner til hver av rettene. Det er her krigen kommer inn. Carl, sommelier på Paleo, hadde valgt en vin til hver av rettene. Han utfordret vinimportør Vingruppen og Norske Vinklubbers Forbund med å velge ut sine viner til menyen. Det vil si 3 viner til hver rett. Det er jo ganske rått for oss forbrukere å kunne smake 3 viner til hver rett.  De tre ekspertene skal krige om din gunst. Hvilken vin viner krigen som den best ledsageren til hver av rettene. Slik form for krig liker vi.

Torskekrigen
Det ble servert en lekker rett hvor hovedingrediensen var lettsaltet torsk. Torsk som er litt sart i smaken ble servert med kål og mild kålskum. Torskekrigen skulle utkjempes mellom en franskmann (Olivier Leflaive Bourgogne Blanc les Setilles 2013), en spanjol (Navaherros Blanco Bernabeleva 2014) og en tysker (Bassermann-Jordan Sauvignon Blanc 2015). Tre stolte krigere hvor franskmannen hadde lett fatpreg, lett avrundet og en antydning til fedme. Vi kunne også kjenne at han hadde litt sitrus og tropiske frukter i lommen. Spanjolen var mer ruvende. Her var det krydder, tydelig fat og litt feter stil. Kanskje litt baktung da han manglet litt syre. Tyskeren på den andre siden var ung og frisk og hadde et fint grønnskjær. Han hadde eleganse og sjarm med sine klare stikkelsbær aroma.

Ut fra denne anmelderens preferanser ble spanjolen litt for kraftig til retten. Hvem som vant skal vi ikke røpe men det stod mellom den som hadde friskhet til å frembringe det beste i krigsbyttet (torsken) eller den som hadde rundhet og lett fedme til å harmonere med krigens utvikling.

Løkkrigen
I denne lekre krigen som var et syn for både øyet og ganen måtte en ta hensyn til stekt ishavsrøye med sprøtt skinn, stekt løk, dampet knutekål, hvitløkspure og saus med ramsløk. For å vinne gunsten her møttes italieneren (Bruno Giacosa Roero Arneis 2015), tyskeren (Groebe Westhofener 2014) og den boblende franskmannen (Mailly Grand Cru Rosé  NV).

Italieneren var lett krydret, hadde med seg litt gul frukt og hadde en fin syre i gangen. Tyskeren hadde tydelig vært på sitrus tokt og fikk dermed også en frisk, harmonisk og fin syre på veien. Franskmannen hadde fylt opp drikkeflasken med 90% pinot noir og resten chardonnay. Dette gav franskmannen et elegant og nydelig preg med tydelig toner av bringebær og en flott mousse. Absolutt den flotteste krigeren av de tre.

I en krig skal en forsvare sitt eget domene. For denne anmelderen blir det dessverre litt disharmoni mellom bringebær og fisk. Det vil si at franskmannen var første mann som falt. Igjen på slagmarken stod tyskeren og italieneren. Skulle det være friskheten og elegansen til tyskeren eller det sjarmerende urte- og krydderpreget til italieneren som skulle dra i land seieren. Her er det viktig å delta for å finne ut hvem som stakk av med seieren.

Andekrigen
Avslutningsvis ble vi trukket inn i den store andekrigen. På trofebordet lå det et nydelig stykke andebryst fra Holte gård. Helt perfekt tilberedt sammen med ovnsbakt gresskar rullet i persille samt røkt andehjerte og en syrlig fermentert plommesaus. Nok en gang skulle kampen utkjempes mellom en tysker (Von Winning Pinot Noir II
2013), en spanjol (Bernabeleva Navaherreros Tinto Granacha 2014) og en franskmann (Ogier St. Joseph Duc de Caderousse 2013). Her stod det tre staute, unge og flotte karer på startstreken. De hadde alle god frukt, var ganske balanserte i sin fremferd og gav et godt personlig fotavtrykk i avslutningen. Etter å ha befart dem og sjekket oppvarmingen var det vanskelig å finne noe galt med noen av dem. Her var det tre flotte karer som alle passet godt sammen med anden.

Prisgunstig fornøyelse
Denne form for «krig» kan absolutt anbefales overfor både gode venner og andre. For de som er så heldige i å være medlem i en vinklubb tilsluttet Norske Vinklubbers Forbund er prisen for deltakelsen meget overkommelig: bare kr 841,- mot fullpris kr 995,-.  Selv fullpris forsvarer prisen og opplevelsen med glans. For medlemmer av NVkF er dette et røverkjøp og alle anbefales på det varmeste å verve seg til dette.

God fornøyelse!

​Ønsker du å delta på Vinkrigen, se vår aktivitetskalender til høyre på denne siden. Her finner du alle datoer og link for påmelding.