Jeg har lett, høyt og lavt, i flere tiår. På mange kontinenter, i fjerntliggende land. For å finne en vidunderlig Pinot Noir som ikke koster skjorta. Endelig. Her er den. Maysara Pinot Noir fra Oregon. Med en helt utrolig historie bak.
Det er bare noe spesielt med Pinot Noir. Hjerteknuserdruen. Prinsessen på erten. Den hører hjemme i Bourgogne, og den som har fått kicket av en moden Chambertin eller Clos de la Roche fra Armand Rousseau vil alltid vende tilbake og prøve å få det kicket gjentatt. Men man greier det aldri helt, fordi tiden er en elv man aldri kan stige ned i på samme sted og på samme måte som man en gang gjorde da kicket kom.
Men man leter etter det. Etter Pinot Noir’ens transparens, dens elegante, fløyelsaktige, hedonistiske frukt. Den er som et dikt. Den sier noe, og så fyller du ut resten selv.
Derfor har jeg lett, selvsagt, for å finne dette. Fra ca 2000 kroner og oppover er originalvinene fra Frankrike stort sett uoppnåelige for de fleste.
Men kan man få den gode Pinot-følelsen andre steder i verden? Javisst. California, New Zealand og Sør-Afrika er noen av stedene. Kvaliteten er blitt høy. Men i budsjett-sjiktet, 200 kroner og under, er det dårligere stelt. Det er noen, spesielt fra New Zealand, som kommer nær.
Men det var et hyggesjokk å oppdage Maysara. Det kom helt på tampen av tre hele uker med smakninger. Med et snitt på 100 hver dag. Jeg var lei av vin, men stilte opp på en av de aller siste smakningene den siste uken. Mot slutten av rundgangen – da smaken begynte å ta kvelden og rett og slett gi opp – kom jeg tilfeldigvis over denne. Skal/skal ikke prøve? Ok, da. Får prøve den.
Wow, den satt som et skudd. En klokkeklar, ren, vellaget Pinot med intensitet og pur frukt, passe med tanniner, passe med fruktsødme uten å være «jammy», eller syltetøyspreget, slik en del amerikanske Pinot’er er. Den var både smaksrik og elegant. Kanskje et lite streif av riflemetall helt i finish, men det var eneste lille svakheten.
Da den sto i glasset og varmet seg opp (Zalto burgunderglass ble brukt), kom det høstlige noter inn med varm underskog og lær. Viltvin er det også, tenkte jeg.
Dagen etter ringte jeg Polet og bestilte en halv kasse. Prøvde den igjen hjemme. Minst like god.
Merkelig historie
Produsenten har en av de merkeligste bakgrunnene i vinverdenen. Han er immigrant, men ikke fra Europa. Moe Momtazi flyktet sammen med sin kone Flora fra Iran i 1982. Moe og Flora fikk asyl i Texas, bygget seg opp, som det heter og endte til sist opp som kjøper av en nedlagt hvetefarm i Oregon i det nordvestlige USA. I 1998 plantet han de første vinstokkene.
Men han ville gjøre det skikkelig fra starten og gikk over til biodynamisk dyrkning av druene. Maysara er nå Demeter-sertifisert, fra 2004. I starten solgte han druene. Nå selger han halvparten fra 560 hektar vinmarker, noe som er ganske svært.
Hele familien er med på vinbusinessen. En av de tre døtrene, Tahmiene, er vinmaker. Naseem er salgssjef og Hanna er event manager.
Maysara bruker kun naturgjær. En bøtte med druer får stå for seg selv ute i vinmarken og gjære. Denne blir da brukt som gjæringsstarter for resten av druene.
Denne Pinot’en er noe av det mest all-round-aktige jeg er kommet over i den relativt snevre Pinot-verdenen. Den går til svært mye.
Innen du har lest dette, har jeg bestilt en kasse til.
7734501 Maysara Three Degrees Pinot Noir 2015
Oregon, USA.
199,90 kr (bestilling)
89 poeng (terningkast 6)
Transparent rød med svakt fiolett fargestikk, på duften ren og klar med miks av mørke og røde bær, i smaken svært velbalansert med streif av høst og underskog, sammen med en klokkeklar rødbærsfrukt, streif av litt urter og fat som gir akkurat passe motstand. Veldig fine tanniner. Superb Pinot Noir. Passer til: Ost, fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, lam og sau, storfe, storvilt, småvilt og fugl, pizza / pasta, krydret/asiatisk/spicy, bbq/grillmat
Importør: California House AS