Jeg har aldri skrevet en sak utelukkende om vinene fra Condrieu. Så dette er moro. Meningene om dem er imidlertid delte. Jeg synes de er kjempegode. Når de er gode. Ingen steder i verden lager Viognier-druen bedre vin enn her.

Av og til kommer man borti viner som blåser konkurrentene av banen, både kvalitets- og prismessig. Dette er en av dem.

Ok, av og til må vi opp litt i kvalitet. Og tidligere var Brunello di Montalcino den mest berømte rødvinen fra Toscana. Før de druknet i heftig fatbruk og overpressing. Møt den overraskende elegante og lekre 2019-modellen fra Castello Banfi.

Tidligere var de mest attraktive vinstilene forbundet med Bordeaux. Og Bourgogne. Men spesielt Bordeaux. Oj, hvor det er lenge siden. Men her er det fortsatt mye interessant å hente, og ikke trenger det å være så dyrt heller.

Vil du ha en rødvin med skikkelig trøkk og masse smak, til en helt ok pris, så kan dette være et godt valg. Santa Ritas Syrah fra Limari Valley. Og så tar jeg med den nye toppvinen fra norskeide Odfjell.

Det begynner å mørkne tidligere, morgenene er friskere. Hva med en passe dosert solvin fra Australia for å holde høststemningen stangen?

Er jeg en stor bruker og beundrer av indisk mat? Nei. Er noen av rettene svært velegnet til vin? Egentlig ikke. Men er det mulig å finne vin som passer? Ja.

Det er på tide at du blir klar over Afrikas merkeligste, mest ekstreme vingård. Helt ute ved Sør-Afrikas vestkyst ikke langt fra Namibia der det er kaldere enn Norge om sommeren og der druene modnes av solens UV-stråler gjennom havtåken. Velkommen til Fryer’s Cove.

Hvis du vil vite hvordan en «ekte» Chablis skal smake, så prøv deg på denne. En klassiker. Daniel-Etienne Defaix. Det er nesten som man får kalk mellom tennene.

La Vie en Rose, som den heter på fransk. Jeg finner rett og slett ikke noe å trekke på denne herlige rosévinen fra Provence. Relativt rimelig er den også. Og passer utmerket til smørstekte kantareller.