I det siste har det blitt mange viner fra Rioja i glasset noe som har vært en nesten uventet positiv opplevelse. Ikke uventet fordi jeg forventet dårlige viner, nei, overhodet ikke, men uventet fordi mange av vinene var vesentlig over forventning. Og det var mitt første dypdykk i litt mengder med modne flasker, ikke en eller to hist og her. Og ettersom jeg var i Spania var glassutvalget i huset litt mindre enn vanlig. Ett glass Riedel type Bordeaux og ett glass Riedel type burgund til hver. Og sakte men sikkert ettersom vi snirklet oss gjennom vin etter vin viste det seg at vinnerglasset var burgundglasset. Om vinen er ung, det vil si mer eller mindre nysluppet, at du har siste tilgjengelige årgang i glasset, da er bordeauxformen fortsatt om ikke nødvendigvis best, i alle fall veldig god. Og et sted herfra til ti år etter at vinen ble sluppet vinner burgundglasset nesten hver gang.

Når vinen er ung håndterer rikheten i frukten fataromaene godt i Bordeauxglasset, men i det øyeblikket den frukten begynner å vike og mer sekundære og tertiære aromaer dukker opp, så endres spillereglene. Da viser burgundglasset frem mer av frukten, døyver litt av fattonene og får frem mer florale og/eller parfymerte toner. Man får frem en ny eleganse i vinene spesielt på duft, men også i munn. På modne riojaer er det absolutt ingen tvil mens noen av vinene i mellomsjiktet, det vil si ti til tyve år, er litt hipp som happ. Mange vinner også her på burgundglasset. Jeg har med andre ord stort sett drukket rioja fra feil glass de siste tyve årene. Jeg prøvde igjen med en ung, eller midtveis snarere da jeg kom hjem. En 2008 La Rioja Alta Viña Alberdi. Denne var kommet dit hvor den var best fra burgundglasset. Man får frem de mer delikate undertonene i vinen. Dette er også den vinen som har kortest levetid fra La Rioja Alta, jeg ville drukket den over de neste fem årene.

​Får du en virkelig moden rioja i burgundglasset får du dufter av jordbær, skogbunn, dadler, noen ganger rosiner, noen ganger parfymerte og litt ubestemmelige florale toner, stort sett alltid lakris. Høres det kjent ut? Ganske lik aromaprofil som noen brugundere faktisk. Jeg satt med noen 1970 og 1980-talls riojaer i glasset som minnet meg om 1970-talls Cortoner. Rioja er fortsatt billig i forhold til kvalitet, de har litt korkproblemer ved for lav kvalitet den gangen, men en rikholdig riojakjeller er en stor kilde til glede. Noen av vinene trenger lang tid for å slipe av seg fatene, andre kortere. Produsent, produsent og produsent er viktig, og kjøp kun gode årganger og oppover. Ellers takler ikke frukten fatene. Prøv selv. Joda, den koster litt, men prøv en 1994 Faustino I i begge glass. Og har du penger til det, det samme med en 1964. Og så en ung 2005. Det er hva jeg kaller voksenopplæring.