Hva er egentlig hensikten med en Pinot? Er det å lagre den så lenge at det bare er høstlig underskog, lakris og te igjen av den? Eller er det å nyte dens smekre frukt så lekker-elegant som bare denne druen kan være i ung alder? Hvis din preferanse er det siste, bør du ta en smak av ukens vin.

En gang i tiden var dette min favorittstil: En vin som virkelig hadde gjennomgått alderens transformasjon og som var kommet ut noenlunde hel mot slutten av sitt liv. Jeg husker at jeg en gang smakte en 1929 Clos Vougeot Grand Cru fra Bourgogne, en vin som var murt inne under krigen i kjelleren på det gamle Cistercienserklosteret for å unngå tyskernes vintørste herjinger og som nå var funnet frem for avnytelse av vinpressen under den første vinmessen Les Grands Jours i Bourgogne i 1991. Altså 62 år gammel var den da. Smakte utmerket, gjorde den. Så mye frukt var det ikke igjen, nei. Mer et klenodium enn noe man ville sitte ned og drikke på fredagskvelden.

Men så ble det slik at desto mer man selv nærmet seg denne alderdommen, gikk trangen gradvis i retning av den motsatte enden av spekteret, nemlig ungdomskilden. Altså en ung Pinot i sin yppigste alder. Der den bare gønner på med elskverdig frukt, uten for mange tannintrusler og uten grønne stilkaromaer slik det nå er blitt på mote hos mange som kjører helklasegjæring på sine viner.

Derfor, altså, ukens vin som er en rød burgunder, Pinot Noir. Men ikke fra kjerneområdene i Côte de Beaune, Côte de Nuits eller i dalstroka innafor, som det het i værmeldingen. Snarere sørpå. Der Bourgogne ikke har så langt igjen før vi er nord i Rhône-dalen. Nemlig rundt byen Mâcon. Jeg drikker stadig mer vin fra dette området og jeg bryr meg ikke om vinstilen er litt lettere enn lengre mot nord, for det er den. Men fordi jeg får en smak av enten Chardonnay (som vanligvis ikke er overeiket) eller av den friske frukten fra en ung Pinot Noir. Og prislappen er grei og tålbar. Noe man ikke kan si om referansevinene nordpå i Bourgogne.

Slik som i ukens vin. Cuvée Alphonse fra vingården La Greffière. Eller egentlig sideslottet Ch. des Bois som hører med under hovedslottet. Opphavsområdet er Milly-Lamartine, noe som kanskje ikke sier de fleste så mye. Mindre berømt enn Chambertin og desslike, men her har det nå vært på tale å lage 1.er Cru-klassifikasjon sammen med La Roche-Vineuse som er naboen like utenfor byen Mâcon.

Her er en lenke for mer info: Château de la Greffière | Hvor du også kan klikke deg inn på Château des Bois som er en unormalt staselig bygning til Bourgogne å være.

Selve vinen er jo selvsagt noe smålåten, sett opp mot de strukturerte variantene i nord, men den har liksom det gode tilløpet til noe mer, før den forsvinner litt hen i munnen. Det er derfor prisene er som de er. Men man trenger også slike viner som man enkelt kan sprette en hverdag. Til en kylling, en fisk, en pizza. Eller også en viltrett.

I tillegg koser man seg over det man sparer på å velge slike budsjettvarianter. Den kosen bør ikke undervurderes!

Da er de tre kjøpsargumentene oppsummert slik:

• En fruktig og ung og delikat Pinot Noir
• Til en fin pris
• En vin som kan sprettes på en ukedag til et mangfoldig utvalg av retter

20364801
La Greffière Alphonse Pinot Noir 2024, Burgund, Frankrike God rød, morell- og kirsebær på duft, søtlig anslag i munnen med pen, ung friskhet, morellfrukten følges opp i smaken, middels tanniner, middels kropp og fylde. En litt smålåten, men deilig hverdags-pinot. Passer til: Ost, fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, småvilt og fugl, pizza / pasta, lam og sau, and, spekemat. 280,20 kr (bestilling) 87 poeng (terningkast 5)
Enowine AS