Den blide, sølvhårfagre Bibi kommer heseblesende direkte fra Firenze til Oslo og rekker middag og vinsmaking med norske vinjournalister, passende nok på minislottet Villa Heftye like ved Tjuvholmen. Et murhus fra 1864, oppført av bankier Jørgen Haslev Heftye, fredet av Riksantikvaren. Under den andre verdenskrigen ble kjelleren brukt til våpenlager, og det er i denne fuktige kjelleren at restaurantens omfangsrike vinkjeller nå befinner seg, inkludert en eldre Cheval Blanc til 20 000, bare 0,3 ganger polpris – et røverkjøp, som vi der og da ikke benyttet oss av, og der vi nå står og frisker oss opp med Bibis enkle, forførende rosa boblevin, Bollamatta.

Jeg skriver «passende», fordi Bibi vokste opp i en gammel, litt lignende, villa i et noe avsides liggende område i Toscana.

Vi kommer oss ut av frostrøyken i den mørke kjelleren og klatrer opp vindeltrappen til vårt avlange restaurantbord i et separat, fornemt rom. Der står de pent linet opp alle sammen: Bibis stjerneviner, Testamatta og Colore – såkalte supertoskanere, for de følger ikke Chianti-reglene til punkt og prikke, selv om det bare er nyanser om å gjøre. Druematerialet er nemlig 100 prosent sangiovese, og ikke de foreskrevne 90 prosent. Bibi justerer også enkelte årganger med de lokale druene Canaiolo and Colorino, om enn i svært små kvantum.

De koster en del, disse flaskene, i underkant av 1000 kroner for Testamatta og det tredoble for Colore. Med god grunn. 2018 Testamatta fikk høyest mulig poengsum av det anerkjente engelske vintidsskriftet Decanter – 100 blanke poeng. Ikke mange viner i verden er der helt øverst.

«Flesh» og «edge»

Vinene er verdt pengene – om du har dem. Og om du virkelig har pengene, er det «løp og kjøp». Nå er det 2020-årgangen av Testamatta og 2021 av Colore som er i handelen. I 2020 var det en varm sommer i Toscana, og det var mulig med en tidlig innhøsting. Det ga modne, fruktige, strukturerte viner. I 2021 var det varmt og tørt i august, med noe regn og kjøligere forhold i september. Innhøstingen skjedde helt ut i oktober. Nok en meget god årgang her.

Og nå kommer de gode årgangene nærmest på løpende bånd i det sentrale Europa – som følge av klimaendringene og varmere vær, bortsett fra enkelte år, som det ustabile fjoråret, som vi kommer tilbake til.

Testamatta 2020, fra nordvendte marker, framstår naturligvis ennå ung, fersk, men har god fylde og tetthet. Det er typiske sangiovese-aromaer av beste slag, det vil si flere lag av aromaer fra drue og fat. Det er kirsebær. blåbær, anis, skogbunn, sopp, lakris, eukalyptus. Tanninene er behagelige allerede, og det er en forfriskende syrlighet. Bibi snakker hele tiden om at vinene har «flesh» og «edge» – de er kjøttfulle og skarpe.

Colore kommer fra sørvendte drueplanter, på 700 meters høyde. Plantene er rundt 70 år gamle, satt av hans far. Det gir kraftige, syrlige viner, og med den finessen som kreves av en toppvin. Variasjonene mellom årgangene er ikke så store her som i de mer kjølige Testamatta. Det er mer konsistent inderlig, kraftig mørk frukt, likevel lett og med blomstaromaer, og fine tanniner. Lett å drikke, men ikke i en negativ forstand, den gir mye, av duft, dybde og ettersmak, den sitter lenge i svelg og minne.

Bibis historie i kortformat

Bibi har italiensk far, fra skråningene nær Firenze, og norsk mor og kone. Han er såpass norsk at han har hytte i Mandal. Faren var en ganske berømt skulptør, med spor etter seg mange steder i Europa, og Bibi selv var inne på en kunstnerkarriere selv, med glassmalerier som medium. Men en reise til Bordeaux fikk ham på andre tanker, og de tankene gikk ut på at hvorfor kunne ikke han lage viner til flere tusen kroner når Petrus kunne?

Bibi gikk fra null vinpeiling til viderekommende på kort tid, og fant ut at familiegården, der det før var produsert vin til helt lokalt konsum, hadde gamle, flotte vinplanter med store muligheter. Senere har det ballet på seg, med flere eiendommer, og innkjøpte druer.

Han forteller at han styrer mot eleganse i vinene, mindre konsentrasjon, mer «transparens» – a la Burgund. Han øker druemengden i vinmarkene, planter tettere, mer volum, og mindre intense viner, mer generøse viner. Det gjør godt også for økonomien. Utbyttet kan bli bra, også for toppvinene.  

Hetebølger og styrtregn

Så til fjoråret. Et usedvanlig vanskelig år. Det var to hetebølger, og perioder med mye regn. Noen produsenter mistet nesten hele avlingen. Mange sprøytet mot sopp og råte, for de som ikke hadde gått helt biodynamisk. Det blir lite vin fra denne årgangen, og Bibi er ennå spent på hvordan den vil smake. Han vil ikke konkludere ennå.

Så til slutt, et par nyheter fra Bibi denne kvelden!

Bibis Casamatta er blitt en folkefavoritt, en rimelig, og substansiell rødvin, som også er i pappformat. Bibi Graetz sier han vil redusere produksjonen fra dagens 700 000 liter til bare 200 000 liter for å høyne kvalitet og lagringsdyktighet. Nå satser han på toppvinene.

Og så avslører han helt på tampen at han vil slippe noen eldre årganger av Testamatta og Colore på markedet. Han har 100 000 flasker i kjelleren, og det blir porsjonert ut i små kvanta. På Villa Heftye fikk vi smake Testamatta 2015, og så fint det var å få møte en litt moden vin, og de behagelige og forførende aromaene. En vin i perfekt balanse.  Denne ble det sluppet noen flasker av i mars (sjekk med importøren Gaia!)

Bibis mål var klart: hans viner skulle blant de beste i Italia. Og de er.

«Hvis Sassicaia kan, så kan jeg»