Eksportdirektør Roberto Alonso viser frem Bodegas Valdemar Gran Reserva, sammen med importøren Sebastian Bredal MW, Symposium Wines
Bodegas Valdemar er en familiebedrift som går tilbake til 1889, og vi ser i dag femte generasjon vinmakere i Bodegas Valdemar. Alle generasjonene, kunne Roberto fortelle, har på ulike måter bidratt til at Bodegas Valdermar har utviklet seg. Tanken om terroir, hvordan karakteristikker ved forskjellige regioner har betydning for hvordan vin smaker, har vært viktig for produksjonen siden andre generasjon. De forsøker å produsere vin som uttrykker sitt område. De har tre områder med særegne karakteristikker, og dyrker alle druene som er tillatt i Rioja-området.
Mens Roberto Alfonso fortalte oss om produsenten, fikk vi skjenket første vin i glasset: CondeValdemar Rosé 2016. Denne friske rosévinen sto i sterk kontrast til det kjipe høstværet utenfor. Men som Roberto kommenterte på, trenger ikke roséviner å være forbeholdt varme sommerdager på terrassen! Rosévinen var ganske fyldig og syrlig, med litt sødme for å balansere det syrlige.
Rosévinen var et unntak, for resten av kvelden skulle det handle om hva Rioja kanskje er mest kjent for: rødvin. Riojas kvalitetsbenevnelser viser til lagring av vinen, og det er krav til hvor lenge en vin må være lagret på fat og på flaske for å bruke de ulike benevnelsene crianza, reserva og gran reserva. Selv om vin ikke automatisk blir bedre av å lagres, er reserva og gran reserva gjerne av høy kvalitet fordi de beste druene brukes til slike viner. Og i kveld var hele tre gran reserva’er på agendaen, men først skulle vi få smake både crianza og reserva.
Rødvinene ble servert i flighter på to og to. Første flight var Bodegas Valdemar Inspiracion og Conde Valdemar Crianza, fra henholdsvis 2011 og 2012. I denne sammenligningen fikk vi blant annet en ide om hva eikefattype har å si for vinens smak. Crianza’en var lagret kun på amerikanske eikefat. På lukt hadde den tydelige vaniljetoner, krydder, nøtter, og moden frukt. På smak opplevdes den som voldsom, med fin syre og fin frukt, men likevel uten så mye dybde. Valdemar Inspiracion hadde også toner som kan knyttes til bruk av eikefat, men disse var litt mer subtile. Vi kjente lukter som marsipan, urter og røde bær. Jeg skal være litt forsiktig med å slå fast en kausal sammenheng mellom eikefatbruken og vinens smak. Disse vinene var ulike på flere områder, som geografisk område og lagringstida. Men mine naboer og jeg var enige oss imellom at ‘jøsses, så forskjellig resultat med fransk og amerikansk eik!’
Vinene nummer fire og fem var henholdsvis Conde Valdemar Reserva 2010 og Conde Valdemar Gran Reserva 2008. Mens begge vinene var gode, både luktet og smakte gran reserva’en mer. I tillegg til toner som begge vinene hadde til felles, som solbær og salt lakris, merket vi lær, sjokolade og kanskje noe metallisk. Denne vinen hadde fin balanse og lengde. Den befinner seg i et litt høyere prissjikt enn de foregående vinene, som alle er svært hyggelig priset. Kvaliteten er høyere, og prisen er høyere. Slik skal det vel også være.
Den siste flighten besto av Conde Valdemar Gran Reserva 2001 og Conde Valdemar Gran Reserva 1985. Det var en flott opplevelse for alle å smake Rioja-vin som har fått noen år på baken, men ekstra gøy var det kanskje for oss på Barnebordet. Det ER gøy å drikke vin som er eldre enn en selv. Særlig når vinen smaker så godt som disse gjorde. Roberto hadde tatt med disse to vinene slik at vi kunne smake hvilket lagringspotensiale viner fra Bodegas Valdemar kan ha. Vinene hadde toner som røyk, medisin, gummi og mye annet. Dette var myke, flotte viner, og heldig for oss blir gran reserva’en fra 2001 tilgjengelig i BU i november.
Etter smakingen ble det tradisjonen tro servert mat, matchet med en av kveldens viner. Vi fikk servert Kjetils gryte, en deilig oksegryte som har sitt navn etter han som førts introduserte gryta for Golia Vinklubb.
Det var en flott kveld i Golia vinklubb. Selv om det ikke ble en seier i vinlotteriet denne gangen heller.