Staselig inngang på denne kjente og familiedrevne eiendommen i Champagne, nemlig Bollinger. Foto: Geir Salvesen

Fem herlige bobleviner til nasjonaldagen

Del på Facebook

Geir Salvesen

Geir Salvesen

Geir Salvesen er journalist og reiseleder, og skribent i NVkF. Han var ansvarlig for vinspalten i Aftenposten fra oppstarten i 1990 og i 26 år. Han har skrevet 23 bøker, de fleste om mat og vin.

Alltid kjekt å lære noe nytt, er det ikke? For eksempel om dosage-fenomenet i Champagne og musserende vin etter Champagne-metoden annet enn at mengden sukker tilsatt bestemmer smaksstilen. Og at man som moderne vinmenneske vil ha minst mulig av det. Men ikke visste jeg at …. Hey, les litt videre, da.

Ok, så blir disse litt dyre, da. Men det er mange andre, ja. Foto: Geir Salvesen

Før vi kommer til ukens utvalgte viner, som f. eks kan velges til vår nasjonaldagsfeiring på søndag, eller en hvilken som helst annen anledning i løpet av året, skal jeg bare streife innom en fellesnevner for alle ukens viner, nemlig graden av dosage. Altså mengden sukker som er tilsatt den ferdiggjærede vinen. Som på fransk heter: Liqueur d’expédition.

Det er en blanding av vin (ofte samme champagne) og sukker som tilsettes etter at bunnfallet (gjæren) er fjernet i prosessen som kalles dégorgement. Eller degorsjering, som vi sier på norsk. Mengden sukker i denne blandingen avgjør hvor søt eller tørr champagnen blir. Dette vet du jo, men greit å bli minnet om.

Når brukes det?

Under produksjonen av Champagne eller lignende viner laget på Champagne-metoden gjennomgår vinen en annengangs gjæring i flasken. Etter lagring på gjærrestene eller bermen, blir disse fjernet, og da mister man litt væske. Liqueur d’expédition fyller opp flasken igjen – og gir produsenten mulighet til å justere smaken.

Søthetsnivåer

Mengden sukker i dosage bestemmer hvilken stil champagnen får:

  • Brut Nature / Zero Dosage: 0–3 g sukker per liter (svært tørr)
  • Extra Brut: 0–6 g/l
  • Brut: opptil 12 g/l (vanligst)
  • Demi-Sec: 32–50 g/l (søtere)
  • Doux: over 50 g/l (veldig søt)
I en tid nå har man gått bort fra fløyteglassene og til disse vanlige hvitvinsglassene for musserende og Champagne. Her hos lansering av Bollinger 2018 Vintage. Foto: Geir Salvesen

Smak og stil

Dosage påvirker ikke bare sødmen, men også balansen i vinen. Litt sukker kan runde av syren og fremheve aromaer, mens lav eller ingen dosage gir en mer stram, mineralsk og “ren” stil.

Det er ingen tvil om at sukkertilsetningen er gått kraftig ned med årene. Jeg spurte min venn på internettet om dette, og fikk følgende interessante svar:

Ja – i grove trekk har mengden liqueur d’expédition (dosage) i Champagne gått ned over tid, også i de siste tiårene. Men det er viktig å skille mellom et langt historisk perspektiv og nyere utvikling:


📉 Langsiktig utvikling (1800-tallet → i dag)

Historisk sett var champagne mye søtere enn i dag:

  • På 1800-tallet kunne nivåene være ekstremt høye (over 100 g sukker per liter, enda mer i enkelte markeder).
  • Gjennom 1900-tallet falt dette kraftig, ned til rundt 15–20 g/l og senere enda lavere.
  • I dag er Brut (under 12 g/l) den klart dominerende stilen.

👉 Dette er en tydelig overgang fra søt til tørr champagne.


📉 De siste tiårene (ca. 1990 → i dag)

Også mer nylig ser man en fortsatt nedgang:

  • Store produsenter har redusert dosage med flere gram per liter siden 1990-tallet;
    gjennomsnittet for store brut-champagner ligger rundt ~9 g/l i dag, og under 11 g/l.
  • Det har vært en tydelig trend mot “extra brut” og “brut nature” (svært lite eller ingen dosage).

📊 Hvorfor har det skjedd?

Flere faktorer driver denne utviklingen:

  • Endret smak: Forbrukere foretrekker tørrere, mer “rene” viner
  • Bedre vinmaking: Høyere kvalitet på druene gjør at man trenger mindre sukker for balanse
  • Klimaendringer: Modnere druer gir mer naturlig sukker → mindre behov for dosage
  • Stilideal: Fokus på terroir og presisjon fremfor sødme

Så langt internett-vennen. Spesielt interessant er det å se på dette at modnere druer gir et mer naturlig sukker og mindre behov for dosage. Stadig oftere treffer jeg på zero dosage-viner eller Extra Brut som ikke er spisse og syrlige, men bare klare og klingende i smaken. Jeg har med en av dem i anbefalingene.

Malo Le Mestre fra Drappier med en udosert rosé som ikke er sur eller bitter. Det er en bragd.
Foto: Geir Salvesen

Men dosage er ikke bare dosage…

Det er når jeg står på Vinmonopolets store smakemesse for importører og ansatte forleden at jeg treffer Malo Le Mestre fra Champagneprodusenten Drappier. Og smaker på deres bobler. Som kommer i flere former. Den vanlige Brut-varianten som er i Vinmonopolets Basisutvalg, en Blanc de Blancs, en yppig rosé og toppvinen (en av flere) Charles de Gaulle (ja, faktisk). Da sier han noe jeg ikke visste:

-Vi lagrer vår dosage lenge. Mange år, Utviklingen av sukkeret gjør at vi trenger mindre av det for å få samme opplevd sødme!

Hey, nytt for meg! Men om du visste om dette med lagringen av Liqueur d’expédition, med sukker oppløst i vin som så lagres, ber jeg ydmykst om tilgivelse for ignoranse gjennom et vinliv.

Gratulerer med dagen, 17.!