Den enkle og stilige etiketten til Clos de los Siete med vinmarker og Andesfjellene skimrende i bakgrunnen. Foto: Geir Salvesen

Genial lagringsvin fra Mendoza

Del på Facebook

Geir Salvesen

Geir Salvesen

Geir Salvesen er journalist og reiseleder, og skribent i NVkF. Han var ansvarlig for vinspalten i Aftenposten fra oppstarten i 1990 og i 26 år. Han har skrevet 23 bøker, de fleste om mat og vin.

Mange av de virkelig gode rødvinene trenger lagring for å nå toppen. Noen kortere tid, andre lengre. Men «mellomlagrede» argentinere, som denne, er veldig smarte kjøp.

Ukens vin: Clos de los Siete 2017, Mendoza, Argentina

Er det ikke merkelig hvordan man av og til virkelig blir hengende fast ved en vin? Man hadde en gang en flott opplevelse med den, en smak som kom den dagen, og ble sittende igjen i minnet. Av og til blir man skuffet når man prøver tidligere favoritter. Men slik er det ikke med ukens vin. Den henger på, og blir bare bedre og bedre.

I tillegg lages ukens vin hos en av de produsentene jeg alltid tar med norske vingrupper til når vi er på de kanter. Ikke bare er omgivelsene spektakulære, like på østsiden av Andesfjellene. Bygningene er også spektakulære, vinmarkene ligger i en slags halvørken, på 1100 meters høyde. Og selve vinene blir laget i en slags semi-fransk stil. En fasthet bak alt det mørke og opulente. Slik at man unngår å havne i et slags plommehelvete. Altså at det bare er igjen søte plommer på vei inn i sviske-sfæren.

Det skyldes ikke minst foregangsmannen bak dette, Michel Rolland som sammen med en kollega, Jean Michel Arcaute, fra Pomerol i Bordeaux kom dit sent på 1980-tallet, og ble forelsket, som det heter. Det hører med til historien at Rolland – som var/er en energisk, såkalt flying winemaker – ble anklaget av mange for å skape uniforme vinstiler overalt der han kom. Og han ble hentet inn som konsulent veldig mange steder. Da han var ung vinmaker var det ikke så nøye i hans omgivelser med at alle druene måtte være såkalt fysiologisk modne. Men han mente nå det, (vinguru Robert Parker mente også det) og brukte triks som f.eks mikro-oksidering av mosten for å løsne den opp, og mye annet. (Her kan du lese mer om Rollands liv og den diskusjonen rundt ham: Michel Rolland – Wikipedia)

Den enkle og stilige etiketten til Clos de los Siete med vinmarker og Andesfjellene skimrende i bakgrunnen. Foto: Geir Salvesen

Her skal vi forlate den kontroversielle delen av Rolland (etter at jeg har konstatert at han forbedret mange av de vinslottene og produsentene han var involvert i, selv om noen av dem etter hvert gikk bort fra hans metoder (men kanskje ikke alle av metodene)).

Selve eiendommen, som fire familier nå står bak, er på hele 800 hektar. I et svimlende vakkert landskap, skrånende oppover mot Andesfjellene. Med et jordsmonn som gjør at vinstokkene må streve. Den ligger ca 10 mil, eller knapt halvannen times kjøring sør for byen Mendoza, i Uco Valley hvor det nå skjer mye interessant med planting enda høyere oppe i fjellskråningene (men ikke så høyt som i Salta lenger nord hvor det vokser vindruer i 2500 meters høyde)

Den enkle og stilige etiketten til Clos de los Siete med vinmarker og Andesfjellene skimrende i bakgrunnen. Foto: Geir Salvesen

Glansnummeret i Mendoza-området er jo Malbec-druen. Som jo i sin tid ble hentet fra Frankrike. Men det er nok her den virkelig kommer til rette. En Clos de los Siete by Michel Rolland, som den heter, har en miks som signaliserer hva han vil med den. Ca. halvparten er Malbec. Så er det en porsjon med Bordeaux-druer, Cab. Sauv, Cab. Franc og Merlot som utgjør 30-40 prosent. Resten er Syrah.

Ved å bruke disse rene Bordeaux-druene får han strammet opp Malbec-druen litt, samtidig som den får fler-dimensjonalitet. Litt Syrah gir leskende drikkbarhet. Vips, så har man en fast konstruksjon å legge konsentrert frukt rundt.

Og så kan lagringsprosessen begynne. Men under den intense UV-strålingen på disse kanter, kombinert med varme og klima og lite nedbør, trenger vinene ikke så lang tid som i Frankrike å komme seg ut på den andre og mer modne siden. 5-10 år er en ypperlig modningstid for disse typene viner. Og jeg må si at 272 kroner for denne kvaliteten, er et virkelig godt kjøp. Vi er vel bare ikke vant til at oversjøiske viner skal koste noe.

Den enkle og stilige etiketten til Clos de los Siete med vinmarker og Andesfjellene skimrende i bakgrunnen. Foto: Geir Salvesen

 

4299901 Clos de los Siete 2017
Mendoza, Argentina
272,– kr (bestilling)
90 poeng (terningkast 6)

Dette er en superb vin med druemiks hvor Malbec leder feltet, men der det også er Cabernet, Merlot, Syrah og Cabernet Franc. Intens mørk vin, med energiske – men modne – tanniner. Miks av mørke bær, litt plommer, uten at det blir for mye, streif av lakris. En lagringsvin som bør dekanteres før bruk. Tåler fint 5-10 år til, men begynner å bli moden nå. Passer til: Kraftig mat, gryteretter, svinekjøtt, storfe, lam, bbq/grillmat.
Vinetum AS