Ukens viner: Oransje- og naturviner.

Jeg er vel som deg. Nesten. Ok. Ingen er som meg og ingen er som deg. Vi er vel alle unike, og gjennomsnittsmennesket finnes ikke. Det er bare et statistisk påhitt som ikke passer noen. Men sjansen er stor for at du ble lokket inn i vinverdenen av noe behagelig, duftmessig. Var det roser, bringebær, hvite blomster, bjørnebær? Og så selve vinen, da. Funklende og klar i glasset, med sin rene fruktsmak. Og gode virkning rundt vennebordet.

Og så – står vi på sidelinjen og ser med forskrekkelse på at noen nå er villige til å gi blaffen i alle «regler» og hygiene og renhet for å få til en vin slik de laget den i Georgia og Mesopotamia for 5-8000 år siden. Er det liksom ikke noe poeng med fremskritt, lenger?

Sånn tenkte jeg vel da jeg smake på de første «naturvinene». Kategorien som ikke har noen regler, egentlig. De første var fra Frank Cornelissen på Sicilia. Og så var det Stoppa på fastlandet der nede. Noen av dem var drikkelige, og for så vidt akademisk interessante, andre minnet mer om en bøtte døde mus som hadde stått riktig lenge. (Min far hadde en sånn felle på hytta, derfor husker jeg den lukten). Så når jeg hører ordet «funky», løsner jeg sikringen på min pistol. Not for me, no. Som det heter på nynorsk.

Hvis vi nå skreller vekk funky-vinene hvor det tydeligvis er noe som har gått feil i vinfremstillingen, blir vi allikevel stående ved et økende antall interessante vinstiler som alle er et stykke på vei inn i naturvinstilen. Eller oransjevinstilen. Det er «hvitviner» som som blir oransjevin, naturvin. Av naturlige årsaker. Hvis man starter ut med en rødvin, vil det kunne ta 100 år før den blir oransjevin eller brunvin, ettersom alle viner til sist ender opp i en slags brunsjattering på grunn av oksidasjon. Hovedpoenget er at hvitvinen blir gjæret med skallet på, og det oppstår da kompliserte kjemiske prosesser som gir hvitvinen tanniner og gjerne et hint av oransje som kommer fra oksidasjon. Eller fra fargen på drueskallet. Det er nemlig ikke alle hvitvinsdruer som har et grønt skall.

Er det så noen fellesnevner på duft og smak av disse naturvinene/oransjevinene? Jeg vil si at de fleste lukter noe som har med eplemost, appelsinskall, eller sitrus å gjøre. Veldig mange har et anstrøk av eplecider i smaken, med et hint av appelsinjuice. Noen er i øl-segmentet også. Og så har de en uventet «motstand» i munnen på grunn av tanninene. Disse lett bitre og astringente elementene som er en hovedfaktor i de fleste rødviner.

Noen av dem er ikke klaret, en gang. Grumset flyter rundt i flasken og deretter i glasset, og på den måten skal vi komme nærmere druens sjel, er visstnok meningen.

Gjør vi det, da?

Noen ganger ja, noen ganger nei. De mest ytterliggående og kraftige vinene minner vel lite om druens opprinnelige egenskaper og smaker. Men nå har jeg gjennom de siste årene smakt noen hundre naturviner og oransjeviner, og de kommer i alle stadier av «det naturlige», som her er holdt i hermetegn, nettopp fordi de ofte ikke gjenspeiler druens natursmak. Man måtte ha snakket om «vinens ånd», i så fall. Men altså: Noen er forsiktige, med litt sitronskall og frisk duft, de er gjerne litt gule på farge, forsiktig gule, men langt unna oransje. Andre er det mer skyv i, med cider, øl, krydder, gjær. Så vil du da kunne spørre: Hva har dette egentlig med vin å gjøre? Nei, du kan så si. Noe er klart innenfor en vinretning, og noe er utenfor. Nøyaktig hva som er hva, vil nok bero på den enkeltes smak, toleranse. Og hva man er vant til. Det finnes ikke regulerende EU-regler på naturvinområdet, og dermed er mye lovlig.

Matbruk

Hva skal man bruke oransjevin/naturvin til, matmessig? I Georgia er jo denne vinstilen den nasjonale, og f. eks koldtbordene der med ost, varm pai, skinke, brød og nøtter passer utmerket til oransjevin. Den norske nasjonalretten fårikål, som jo er vanskelig å harmonere med vanlig vin, går faktisk utmerket til enkelte oransjevinstiler. Utfordringen blir å balansere kraften i disse naturvinene med maten slik at de ikke overtar helt, smaksmessig, men fungerer mer som støttefunksjon. For å få til det, må man nok prøve seg gjennom noen naturvinstiler og sjekke dem opp mot matretter, i og med at de er så forskjellige.

Vinene

Her er et antall oransjeviner/naturviner. 9 i tallet. Vinmonopolet hadde fokus på dette i septemberslippet, som på mange måter var et gjennombrudd for disse vinstilene.