Mange har for alvor fått øynene opp for musserende vin fra andre steder enn Champagne. Tradisjonelt fremstilt musserende vin fra England og Tyskland seiler opp som sterke konkurrenter.  

 

Engelsk musserende vin

Selv om England kan vise til en vinhistorie som går tilbake til romertiden, er musserende vin fra England et relativt nytt fenomen. Det var først i slutten av 1980 årene og begynnelsen av 1990 årene man begynte å fokusere på produksjon av musserende vin der. Nyetimber og Ridgeview var blant de første som plantet chardonnay og pinot noir i England. Deres visjon var å lage musserende vin på nivå med de beste i verden. I dag er landet en seriøs og spennende aktør i toppsjiktet i det musserende vinmarkedet.

 

Inntil Nyetimber og Ridgeview plantet samme druer som i Champagne, var det størst beplanting av de mer hardføre müller-thurgau, bacchus og seyval blanc (en fransk hybrid). Da interessen for tyske rimelige viner laget av müller-thurgau, som Blue Nun og Liebfraumilch, dabbet av, falt også interessen for musserende vin laget av disse druene. I et marginalt klima, som i England, var det ingen selvfølge at de klassiske champagne druene ville modnes tilstrekkelig. Takket være en utvikling til varmere klima, har forholdene for dyrking av kvalitetsdruer bedret seg betraktelig. I dag er 70 % av vinmarkene plantet med de tre champagnedruene.

Hush Heath, hvor Balfours musserende viner kommer fra. Foto Alex Hare

 

Hva er spesielt med engelsk musserende vin?

Først og fremst de klimatiske forholdene. England ligger nærmere havet enn Champagne. Denne modererende effekten til tross, i England dyrkes druer i et klima som er helt på grensen av hvor langt nord druer kan modnes. Men dette marginale klimaet har også sine fordeler. Lang vekstsesong med lange, lyse dager gir bedre aromatisk utvikling i druene enn i varmere områder lenger sør. Dypere og bedre fruktmodenhet med moderat innhold av sukker og naturlig høyt innhold av syre, er perfekt for produksjon av musserende vin. I tillegg er den sørlige delen av England begunstiget med et kalkholdig jordsmonn som kan minne om det vi finner i Champagne. Jordsmonnet er imidlertid ikke ensartet kalkholdig. Innimellom finnes lommer av grønn sand og leire, noe som er gunstig for pinot-variantene.

 

Hva er engelsk musserende vin?

All vin som er merket English Quality Sparkling Wine (EQSW) er laget på tradisjonell metode med annengangs gjæring på flaske. Vinen må ligge minimum ni måneder på bunnfall før det fjernes ved degorsjering. De fleste produsentene lar vinene ligge 12 – 24 måneder, noen enda lenger. EQSW kan være laget av chardonnay, pinot noir, pinot meunier, pinot noir précoce (modner tidligere enn pinot noir), pinot blanc eller pinot gris. Stilen på vinene varierer fra friske og fruktige, til mer modne viner med klart preg av autolyse. Det lages også noe vin i Wales. Vin fra Wales er laget etter de samme kvalitetskrav som i England, og den vil være merket Welsh Quality Sparkling Wine (WQSW).

Hush Heath, hvor Balfours musserende viner kommer fra. Foto Alex Hare

 

Beplantingen og produksjonen er økende

På ti år har vinmarksarealet i England og Wales økt med 160 % og er i dag på 2800 ha. Det største området med vinmark finner vi i den sørøstre delen av England, det vil si i Kent, Sussex og Hampshire (76 %). Flere produsenter har også anlagt vinmark i sørvest, det vil si i Devon og Cornwall (13%). Det finnes også vinmarker øst i England og i Wales. Produksjonen i 2018 var på 15,6 millioner flasker. Mesteparten konsumeres lokalt av patriotiske engelskmenn. Rundt 8 % eksporteres. I tillegg til USA er Norge et av de største eksportmarkeder. Industrien er preget av entreprenører med stort pågangsmot og vilje til å eksperimentere. Hvert år dukker det opp flere produsenter, nye vinmarker og nye lanseringer. To franske champagnehus har også funnet veien til England. Taittinger var først ute i Kent, og Vranken Pommery har nå etablert seg i Hampshire. Etterhvert som kunnskapen øker og vinplantene blir eldre, vil kvaliteten på vinene bare bli bedre og bedre.

 

 

 

Tysk sekt

I motsetning til England kan tysk musserende vin dateres tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. På denne tiden var det utstrakt handel mellom Tyskland og Frankrike. Mange av de store champagnehusene, som Bollinger, Deutz, Piper og Charles Heidsieck, Mumm, Roederer og Krug, er etablert av tyskere. Etter Napoleonskrigene (1803 – 15) ble det vanskelige forhold for tyskerne i Frankrike, og flere av dem dro tilbake til Tyskland. Den første sektprodusenten ble etablert av Georg Christian Kessler i 1826. Med erfaring fra Veuve Clicquot i Champagne begynte han å lage tysk musserende på samme metode, med annengangs gjæring på flaske. Vinene hans ble raskt populære. Oppmuntret av Kesslers suksess, ble flere vinhus etablert i perioden 1830 – 50, blant annet Deinhard og Henkell. I 1911 produserte Tyskland 12 millioner flasker musserende vin, Champagne hadde da en produksjon på 28 millioner flasker. Produksjonen av musserende vin hadde en jevn økning frem til annen verdenskrig. Etter krigen var forbruket av luksusprodukter sterk fallende. Det var liten grunn til feiring.

Hush Heath, hvor Balfours musserende viner kommer fra. Foto Alex Hare

 

Fra tradisjonell- til tankmetode

Da etterspørselen etter krigen igjen tok seg opp igjen i 1950 – 60 årene, var det først og fremst et behov for rimeligere produkter. De fleste produsentene gikk over fra annengangs gjæring på flaske til annengangs gjæring på tank, den såkalte Charmat-metoden. Dette var både billigere og raskere. I samme periode ble det tillatt å bruke drue eller most fra land utenfor Tyskland. Mesteparten av det som i dag lages av tysk sekt, er fremstilt på denne måten. Det tyske sektmarkedet har lenge vært dominert av noen få store aktører som pøser masseprodusert sekt til en rimelig penge ut på markedet. Kjente eksempler på disse produsentene er Rotkäpchen-Mumm, Henkell-Söhnlein og Gledermann. Tyskerne elsker sin sekt, og Tyskland er et av de aller største markedene for musserende vin. I 2011 ble det produsert 420 millioner liter. Åtti prosent av dette ble konsumert i Tyskland. Det tilsvarer fem flasker pr innbygger, store som små. Tro det eller ei; tyskerne drikker mer sekt enn øl.

 

Champagne eller sekt?

Musserende vin blir ofte feilaktig omtalt som champagne. For tyskerne var også dette naturlig, men etter Versaille-traktaten fra 1919, ble det forbudt å bruke champagne som et generelt begrep. Sekt er begrepet for all musserende vin i Tyskland, enten det er fremstilt på tradisjonell- eller tank metode. Utfordringen er å skille klinten fra hveten – mellom druer fra eller utenfor Tyskland, mellom håndverks eller industriell fremstilt sekt.

Hush Heath, hvor Balfours musserende viner kommer fra. Foto Alex Hare

 

Hva er sekt og sektklassifisering?

For mange er det vanskelig å vite kvaliteten på sekten du kjøper. Det finnes fire ulike hovedkategorier av sekt. Sekt, Deutscher Sekt, Deutscher Sekt bestimmter Anbaugebiete og Winzer Sekt. Dette skal være oppgitt på etiketten.

• Kategori 1:
  Rundt 90 % av det som selges som i Tyskland går under hovedkategorien Sekt. Disse er som regel er basert på druemost som kommer fra Italia, Spania eller Frankrike. Dette er rimelige og masseproduserte viner som fremstilles med Charmat metoden. Disse vinene er ofte søtlige i stilen, og de kommer fra en av de store aktørene.
• Kategori 2:
  Deutscher Sekt (tysk sekt) er også ofte fremstilt med Charmat metoden, men her kan det kun benyttes druer dyrket i Tyskland.
• Kategori 3:
  Deutscher Sekt bestimmter Anbaugebiete (Sekt b.A.) er sekt fra en av Tysklands 13 vinregioner. Her kan man i tillegg på etiketten sette landsby, vinmark, årgang eller druetype på etiketten. Når vinen er fremstilt på tradisjonell metode, med annengangs gjæring på flaske, vil produsenten merke etiketten med traditionelle Flaschengärung.
• Kategori 4:
  Den fjerde hovedkategorien, Winzer sekt, er ofte ikke markert på etiketten. Winzer sekt (vinmakerens sekt) er en relativt ny kategori som så dagens lys i 1980 årene. Dette er kvalitetssekt med druer fra produsentens egne vinmarker, vinifisert av produsenten selv. Boblene kan kun fremstilles ved bruk av tradisjonell metode med et minimum av ni måneder på bunnfall. Mange av de kvalitetsbevisste vinhusene lager winzer sekt i tillegg til stille viner.

 

I juli 2018 innførte Den tyske foreningen for kvalitetsprodusenter (Verband Deutscher Prädikatsweingüter – VDP) en egen klassifisering for sektproduksjon. Sekt blir i deres system rangert i en fire trinns pyramide. Foreningens tilknyttede produsenter kan kun benytte annengangs flaskegjæring ved fremstilling av sekt, og det er strengere krav til minimumslagring på bunnfall. De regionale vinene og landsbyvinene må ligge 15 måneder, mens viner fra de beste områdene (Erste og Grosse Lage vinmarker) må være lagret på bunnfall i 36 måneder. Inndelingen i kravene til bunnfallslagring tilsvarer det som stilles til henholdsvis non vintage og vintage i Champagne.

 

I den senere tid har det dukket opp flere unge vinmakere som ønsker å ta sekt til et nytt kvalitetsnivå. De er organisert i Verband der Traditionelle Flaschengärer (VTF). Dette er produsenter med fullt fokus på sekt av høy kvalitet. Medlemmene skal kun benytte annengangs gjæring på flaske (traditionelle Flaschengärung). Disse produsentene er også opptatt av bærekraftig dyrking av druer, spontan fermentering og minimal tilsetting av svovel under fremstillingsprosessen. Dette er håndverkssekt. Denne foreningen ønsker å beskytte begrepet sekt til kun å omfatte musserende vin fra en av Tysklands 13 kvalitets regioner og som kun er fremstilt på den tradisjonelle flaskegjæringsmetoden. Dette er produsenter vi kommer til å se mer til i fremtiden, og produkter fra flere av dem har allerede funnet veien til Norge. Det bobler i det tyske sekt markedet for tiden.

 

Hush Heath, hvor Balfours musserende viner kommer fra. Foto Alex Hare

 

Utfordringer fra England og Tyskland

Engelsk musserende vin holder generelt høy standard, men prisnivået er i dag omtrent på samme nivå som champagne. Det skal derfor mye til før de blant vanlige forbrukere kan ta opp konkurransen men champagne. Det blir spennende å følge med på utviklingen.

 

Kvalitet og prisnivå på flere av de tyske musserende vinene vil bli en utfordring for mange av dagens champagne-produsenter. En av de store utfordringene i Tyskland blir å definere begrepet sekt. Det finnes altfor mange ulike kategorier. Sammenlignet med champagne som kun lages av druer dyrket i Champagne og kun er fremstilt ved annengangs gjæring på flaske, kan tysk sekt produseres av druer både fra og utenfor Tyskland og to ulike fremstillings metoder for å skape bobler kan benyttes.

 

Kilder og referanser:

• Eschensperger, Romana, German Sekt: The Next Big Thing, www.guildsomm.com (2017)
• German Wines, Sparkling Wine (Sekt) www.germanwines.de (2017)
• Goode, Jamie & Treve Ring, Germany Sekt introduction, www.wineanorak.com (2016)
• Skelton, Stephen, The UK vineyards guide, Skelton Publishers (2016)
• VDP, www.vdp.de (2019)
• Wines of Great Britain, www.winegb.co.uk (2019)

 

Denne artikkelen ble første gang publisert i Bulletin 3-2019. Klikk her for å lese hele bladet.