Min interesse for Bordeaux er for mange velkjent, den har gitt meg en rekke kallenavn med samme kjerne, her hjemme på berget. Det er jo ikke de verste kallenavnene å ha. Men for noen år siden skjønte jeg at jeg egentlig ikke var kallenavnet(ene) verdig. Det var altfor mye av Bordeaux jeg kjente for lite til. Selv om jeg følger Bordeaux tettere enn de fleste har også «Lord Bordeaux» masse igjen å lære. Jeg har smakt en primeur siden 2004 årgangen, og jeg har i mange år siden vært eneste nordmann (utenom de som enten jobber på slott eller hos negociant i Bordeaux) å se på den ukelange primeursmakingen i Bordeaux, som i enkelte år har strekt seg over nesten to uker med smakinger for min del. Heldigvis har det begynt å dukke opp flere fjes. En del år har jeg smakt flere viner enn anerkjente skribenter eller vinmagasiner, og hundrevis av viner er blitt smakt. Jeg har smakt mengder av viner fra de mest anerkjente slottene, men alltid higet etter mer. Jaget etter Lafite, Yquem, Margaux, viner jeg har smakt og nytt langt over min tildelte andel av. Men en dag gikk det opp for meg at jeg hadde slurvet. Når du mottar mail som starter noe i retning av; du som folk kaller kongen av Bordeaux, jeg kjøpte en château ditt og en château datt fra noen år siden, en Puisseguin, og en Fronsac. Kanskje til og med en Côte de Bourg. Hva kan du si om den? Hvordan lagrer den? Er den god?

Jeg ble svar skyldig, for som så mange andre hadde jeg jaktet etiketter og store årganger. Det vil si, jeg har også hatt en interesse av mindre gode årganger, for det er noen virkelig oversette viner i disse årgangene, noen rene, og ofte rimeligere skatter. Det lærte jeg da en av de ansatte på l’Intendant, en legendarisk vinhandler i Bordeaux (den med spiraltrappen for de som har vært der), maste om at jeg måtte prøve en 1968 Château Cheval Blanc. En mindre god årgang, men for en vin! Jeg har smakt den tre ganger, alle flaskene var sluppet sent fra slottet og kun blitt sendt til l’Intendant. De var magi. Lette som en delikat Chambertin fra Rousseau med et hav av nyanser. Men dette var uansett en velkjent adresse. Og all vin fra Cheval Blanc er ikke like bra. Men jeg kjente knapt til Fronsac, en kommune hvis viner jeg etter hvert har blitt meget glad i. En av mine favoritter, Château Dalem slippes på polet i januar i følge rykter, og vil også være å se på Bordeauxvinmessen 12 januar. Stikk innom det bordet! Og Dalem kan lagres, lenge! 1964 er fortsatt flott!

Men der satt jeg, og kjente altfor lite til det egentlige Bordeaux. Alle de produsentene som ikke er Grand Cru Classé. For fem år siden omtrent satte jeg av to uker til kun å besøke små ukjente produsenter. Det var en aha opplevelse. Det å vite mer om alle de forskjellige appelasjonene, deres stil, deres individualitet, deres historie, deres identitet, var som å finne ut at du har ukjente onkler og tanter. De var jo litt kjente, og allikevel ukjente. Navn på produsenter jeg ikke hadde hørt om, som lagde gode viner, ofte til svært lave priser. Bordeaux har faktisk noen av verdens beste vinkjøp om man snakker pris mot kvalitet, selv om de også har noen toppslott som knapt kan kalles value for money. Jeg har besøkt flere småprodusenter siden, men altfor få. Av de rundt 9000 produsentene i Bordeaux, har jeg kanskje besøkt rundt 200. Jeg har smakt vesentlig mer, jeg har ikke noe tall, men estimerer mellom ti og femtentusen viner fra Bordeaux. Og jeg er langt fra ferdigutdannet.

Men når spørsmålet om en for meg helt ukjent Bordeauxvin dukket opp i min innboks i dag, så måtte jeg sjekke igjennom arkivet mitt. Det er ikke komplett, altfor mange notater er ikke digitalisert, men jeg fant ett notat på vinen, riktig nok i en annen årgang. Da blir jeg litt glad for at jeg faktisk har opplevd den en gang. Men så dumpet en ny melding inn med bilde og spørsmål, den hadde jeg selvsagt ikke smakt, eller hørt om. Jeg må fortsatt lære meg mer om Bordeaux, og det som er gøy med det er at jeg aldri kommer til å bli utlært. Evig skattejakt! Men også du kan bli bedre kjent med Bordeaux. En mulighet til det dukker opp i Oslo 12 januar i år. Cercle des grands vins de Bordeaux besøker oss i Posthallen. Man kan ingen ting om Bordeaux (eller andre vinregioner) om man bare smaker toppviner. Jo mer bredde man smaker, jo mer helhetlig blir ens kunnskap. Vel møtt, håper vi sees!