Onsdag 5. september fikk Golia Vinklubb storfint besøk av Alessandro Leone, export manager for Marchesi Antinori. Den italienske vinprodusenten er blant verdens eldste, med aner helt tilbake til 1385, da Giovanni di Piero Antinori ble med i den italienske foreningen for vinprodusenter. Selskapet har sterk tilknytning til Toscana, med 15 vingårder både i og rundt området. I tillegg eier de flere vingårder i både Ungarn, Romania, Malta, Chile og USA.

Med på smakingen var også Karin og Trine fra Vinetum, som importerer Marchesi Antinori til Norge.

Vi fikk smake syv viner i løpet av kvelden; én hvit og seks røde. Det er også verdt å merke seg prisen på vinutvalget. Når den billigste koster 189,- og den dyreste koster 699,- bør også kvaliteten være deretter. Dette var særlig spennende for oss på Barnebordet, som tross alt er vokst opp med å finne den billigste vinen med mest prosent, og helst med skrukork (den såkalte PPS-modellen: Pris, Prosent, Skrukork). For en gangs skyld kunne også vi få smake dyrere viner, og kanskje finne ut av om dyr vin er god vin!

Kveldens eneste hvite var en frisk Bramito della Sala 2017 (199,-) laget av 100 % Chardonnay. Lys strågul på farge, og duft av eksotiske frukter og hvit steinfrukt. Bløt og fyldig i smaken. Vinen blir lagret på eikefat i fem-seks måneder, som gir et godt fatpreg på både lukt og smak. Denne hvitvinen kan nytes alene, eller sammen med fisk eller hvitt kjøtt.

Den første rødvinen vi fikk servert, Villa Antinori Rosso 2013 (189,-), har en dyp rubinrød farge. Mye lukt av krydder og røde frukter. Kraftig på smak med krydder, røde frukter og eikefat. Vinen er laget på en blend av 55 % Sangiovese, Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah, som modnes separat på franske, ungarske og amerikanske eikefat i ett år før de tappes på flasker.

Peppoli Chianti Classico 2015 (235,-) er laget på Sangiovese og enten Merlot eller Syrah, avhengig av mengden Sangiovese. Også denne vinen er dyp rubinrød i fargen, som vel var en gjenganger for kveldens viner. Lukter kirsebær, kirsebærsteiner og stall. Fruktig på smak med mye kirsebær, balansert og god syrestruktur og en ettersmak av kirsebærsteiner og -stilker. Vingården som denne vinen modnes på ble bygget i 2013 og er miljøvennlig. Gården har blitt kåret til best winery i flere år.

Marchesi Antinori Chianti Classico Riserva 2015 (315,-) har en dyp rubinrød farge. Duft av kirsebær, plommer, bjørnebær og krydder. Fyldig og frisk med smak av røde bær og mye tanniner. Vinen ble fram til 2011 laget på druer fra tre ulike vingårder. For åtte år siden gikk de derimot over til å kun bruke druer fra Tignanello-vingården. Dette har redusert antall flasker som lages, men gir også bedre kvalitet på vinen. 2015-årgangen var den beste på 25 år, ifølge Alessandro!

Pian delle Vigne Brunello di Montalcino 2013 (415,-) har også en rubin farge, men ikke like dyp som de andre vinene vi fik smake. En vin med mye lukter, som blant annet røde bær, krydder, sjokolade og tobakk. Smak av frukter, med god balanse og fin syrestruktur og en lang og fruktig ettersmak. Vinen modnes i fem år, først 28 måneder i ungarske eiketønner, så resten av tiden på flaske. Denne vinen kan nok med fordel lagres i en del år før den drikkes.

Tignanello 2015 (659,-) har en dyp og tett rubinrød farge. Kraftig duft av kirsebær, vanilje, sjokolade og fat. Kraftig på smak også, med mye vanilje og krydder og en lang og stram avslutning.

I følge Alessandro er dette en vin som gikk mot vintradisjonene i Chianti Classico-området.

Det var den første vinen som ble laget uten hvite druer, i tillegg til å være den første vinen som brukte franske druer i blandingen. Dette var et vendepunkt for vinproduksjonen i Italia. Flere begynte også å blende på samme måte, og ikke bare med lokale druer.

Guado al Tasso 2013 (699,-) var kveldens siste vin. Tett og dyp rubinrød i fargen og kraftig på lukt, med søte krydder, kaffe, søte plommer og solbær. Fruktig på smak med søtlig plomme og en god balanse mellom frukt, syre og fat. Lang og god ettersmak. En Bolgerhi-vin laget med en blanding av Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc og en liten del Petit Verdot for å fremheve det komplekse alluviale jordsmonnet som finnes der.

For en student på et trangt budsjett er nok ikke disse vinene til Marchesi Antinori et godt alternativ, og som relativt nyutdannet vikar må jeg nok innrømme at de fleste av vinene også trenger en meget god anledning, i tillegg til noen år i kjelleren, for at de skal være et reelt alternativ for meg også. Men, sett bort fra PPS-en er det ingen tvil om at Antinoris viner er gode viner, og absolutt et godt argument for at ja, dyr vin er god vin!