CV

• Daglig leder og head sommelier ved Brasserie Coucou i Oslo, med helhetlig ansvar for vinprofil, kvalitet og formidling
• Lang erfaring fra ledende norske restauranter, både innen klassisk fine dining og moderne toppkonsepter
• WSET Diploma-kandidat, med solid formell vinkelnerutdanning og faglig fordypning
• Blant Norges mest meritterte konkurransesommelierer: gjentatte NM-semifinaler og flere pallplasser i Vinkelner-NM
• Norgesmester i servitørfaget, med sterkt fundament i klassisk service og vertskap
• Gründer av Vin til Alle (2010–), med tydelig engasjement for tilgjengelig og inkluderende vinformidling

Min første store vinopplevelse i livet:

Jeg var så heldig å gå i lære på Le Canard i President Harbitz’ gate. På den tiden hadde restauranten et av Oslos mest imponerende vinkart, med et nivå og en bredde som gjorde stort inntrykk på en ung mann. Jeg kommer aldri til å glemme dagen jeg åpnet en flaske 1995 Domaine Ramonet, Chassagne-Montrachet Premier Cru Cailleret, på terrasen der en nydelig sommerdag. Det var en vin som virkelig åpnet øynene mine for hva stor vin kan være. 

Den beste kombinasjonen av vin og mat jeg har smakt: 

Det var på Piazza Duomo i Alba, Piemonte. Moden Nebbiolo servert til potet- og purreløksuppe, med vaktel­egg posjert i puer te og hvit høsttrøffel. En ekstremt presis og minneverdig kombinasjon. 

Den beste vin- og matkombinasjonen i restauranten jeg jobber i: 

Piggvar med sautert sopp, spinat, sellerirot, purre og beurre blanc, servert med hvit Burgund eller hvit Rhône av høy kvalitet. En klassisk og svært harmonisk kombinasjon. 

Vinen jeg er mest stolt av i restauranten: 

Jeg er stolt av hele vinkartet. Alle vinene har sin plass og er valgt med tanke på mat, balanse og drikkeglede – ikke bare prestisje. 

En vin eller vinstil som få bestiller, og som fortjener mer oppmerksomhet: 

Vin Jaune og hvit Rhône. Begge stiler kan være krevende ved første møte, men gir enorm uttelling sammen med riktig mat. 

En vinanbefaling jeg har overrasket gjestene med – og hvordan det ble mottatt: 

Å anbefale topp hvit Rhône til piggvarretten vår har overrasket mange gjester, men responsen er nesten alltid svært positiv når de smaker hvor godt dette fungerer i kombinasjon. 

Vinstilen jeg liker best:

Engelsk musserende, Champagne, Moden Bordeaux, røde viner fra Toscana og fra Etna på Sicilia. 

Vinstil som er overvurdert: 

Viner som er overekstraherte, varme og preget av store mengder ny eik, ofte på bekostning av friskhet og balanse. Og ikke minst ¨natur vin¨ Jeg har dessverre ikke tålmodighet til produkter som ikke er klare og rene uten å måtte tenke over flaske variasjoner eller om det er en mulighet for at vinen har noe skulte ¨ feil ¨ 

Vinområdet som gir mest valuta for pengene: Sørvest-Frankrike, samt Languedoc og Roussillon, særlig fra mindre og dedikerte produsenter. 

Hva griper jeg til av mat og vin etter jobb: 

Etter jobb blir det som regel noe enkelt, lett og friskt, ofte sammen med middagsrester fra kjøkkenbenken. Når jeg inviterer til middag, lager jeg gjerne klassiske retter, kombinert med champagne, engelsk musserende, tyske GG-rieslinger, modne franske røde viner og gjerne en Rivesaltes, Colheita eller Madeira til slutt. 

En pinlig episode i restauranten som jeg stod for: 

På en tidligere arbeidsplass var vi på vintur til Burgund og Rhône og besøkte flere svært anerkjente restauranter. På ett av disse stedene klarte jeg å avbestille osten for hele selskapet, utelukkende på grunn av min gebrokne fransk. En nyttig lærepenge. Jeg har siden vært langt mer ydmyk i møte med språk. 

Budsjettvin jeg oftest kjøper på Vinmonopolet: 

Når jeg er ute i skog og mark, på jakt eller på tur, er det ikke alltid praktisk å bære med seg glassflasker. I slike situasjoner velger jeg ofte Camp Terre Siciliane (Varenr. 10907401). Kompleksitet og lengde er mindre viktig enn kontekst og denne vinen leverer svært godt der og da. 

Mitt beste besøk hos en vingård: 

Jeg har vært heldig og besøkt mange dyktige produsenter i menge områder i nesten hele verden, men to opplevelser har vært spesielt formative. Den første var etter at jeg vant en konkurranse i 2009, som ga meg mulighet til å reise rundt i Australia i over en måned og besøke flere produsenter som lagde vin i større eller mindre skala. Som relativt fersk sommelier hadde jeg høy selvtillit, kanskje litt for høy. Å se vinproduksjon i så stor skala, og forstå hvor mange mennesker disse vinene faktisk når, ga meg en helt ny respekt for både stilen, produsentene og sluttforbrukerne. Den andre opplevelsen var under pandemien, da jeg fikk mulighet til å reise til Montalcino og besøke en av deres absolutt beste produsenter i en kort periode hvor det var mulig å reise. Det å igjen være “hands on” i vinmark og kjeller, smake vinene og snakke med menneskene bak, var nesten spirituelt. Vin har lært meg mye, både faglig og menneskelig og jeg er svært takknemlig for alle mulighetene jeg har hatt.