Rebellen fra California er blitt mainstream

Del på Facebook

Jim Clendenen – en av de viktigste vinprodusentene i Santa Barbara County og en innflytelsesrik person på den internasjonale vinscenen, døde 15. mai. Han ble 68 år gammel. I den anledning republiserer vi intervjuet som Jon Berg gjorde med den legendariske vinprodusenten. Artikkelen ble første gang publisert 20. mai 2019.

– Jeg forstår ikke hva som har skjedd! Jim Clendenen, den legendariske vinmakere fra Santa Barbara i California slår ut med armene. Hans tidligere så utskjelte viner får massiv skryt nå i hjemlandet.

Jim er en røslig, skjeggete mann på 65 år, med det lange, blonde, strie håret godt i behold, sitter på en krakk i et lite rom i vinbaren Rabegast på Nedre Foss Gård på Grunerløkka i Oslo. Han plasserer de kraftige nevene på lårene, og prater uten stans. Et tjuetalls beundrere av hans pinot noir og chardonnay forsøker å få med seg alle krumspringene i foredraget.

Digresjonene faller tett, historier om folk han har møtt, viner han har smakt, vaner og uvaner. Men først og fremst presenterer han med stor selvsikkerhet sine elegante, presise viner.

Han har blitt hånet av amerikansk vinpresse, en anmelder i det toneangivende magasinet Wine Enthusiast ga vinene hans konsekvent under 60 poeng, med andre ord udrikkelig. Verdens mest kjente vinanmelder, Robert Parker, hyllet først hans viner, for så å degradere dem fullstendig.

Jim er egenrådig og lar seg ikke presse til det ene eller andre. Han stod opp mot vinmoten som spredte seg fra Parker og til over hele verden fra slutten av 1980-tallet. Parker ga topp score til viner med mye farge, mye alkohol og fruktsmak, mer av alt, egentlig. Mannen var så viktig for folks smak at vinmakere over hele verden tilpasset vinene sine til hans krav.

Au Bon Climate, heter vinene til Jim, flaskene er lett gjenkjennelige med de litt keitete, trekantede etikettene. Dette er klassiske viner i europeisk stil, der frukt med en behagelig og distinkt syre dominerer. Det gir nyanserike viner som sitter i smakshukommelsen lenge etter at du har drukket dem.

Jim studerte jus i Paris, men hoppet av etter å ha besøkt vinmarker i Frankrike og Italia. Hans sjel var solgt til vinen.

-I starten laget jeg virkelig dårlig rødvin. Jeg hadde alt med i pressen, hele drueklaser med stilken og det hele. Det ble ikke bra, det smakte grønnsaker og buljong. Så det var ren løgn av Robert Parker da å inkludere meg blant verdens beste vinmakere. Det var først da jeg oppdaget hvordan god pinot noir skal lages at han forkastet meg, sier Jim spottende. Stadig under foredraget kommer han med stikk mot det som synes å være hans erkefiende.

Chardonnay-vinene, derimot, har han laget på samme måte hele tiden, fra 1982. Druene får et langt opphold på stort sett gamle eikefat, som ikke gir smak, men svak oksidasjon. De har de typiske burgund-aromaene, med smør, gult eple, gule blomster og stor fylde.

Jim vil først og fremst ha balanserte viner, der ingenting stikker seg ut. Det er et bredt smaksregister. Dette er mulig, fordi han dyrker druene i kjølige områder i Santa Barbara.

-Jeg hater frukt! Jo mer frukt, jo billigere bør vinen være. Jeg vil ha aromaer av jord og krydder i vinene, sier Jim. Men motsier seg selv rett etterpå, for han vil gjerne ha smak av steinfrukt, fersken og aprikos i sine hvite viner.

Som i Burgund gjennomgår hvitvinene hans malokaktisk gjæring. Det vil si at de harde eplesyrene brytes ned av melkesyrer og vinen blir myk og nærmest kremet i munnen. For at dette skal lykkes, må vinene ha mye syre i utgangspunktet. Noe Au Bon Climat har til gagns.

– Mye vin er rett og slett juice med alkohol. Det blir som en vodkadrink. Eller som Sprite med alkohol. Det har ingenting med vin å gjøre, sier han.

Jim forsøker å holde alkoholnivået nede i vinene, helst 12-13 prosent alkohol, selv om han høster sent. Han misliker sterkt at mange viner nå i USA går over 15 prosent alkohol.

-Skandinaver liker alkohol. Det gjør jeg også, men ikke så brått og mye som skandinavene. Jeg kan godt ta et glass pinot noir rett etter frokost, men drikker veldig sakte utover dagen. Jeg vil legge meg om kvelden med et smil. Hvis jeg drikker viner med 16 prosents alkohol, legger jeg meg med en dårlig følelse og må sove halve dagen etterpå, erkjenner Jim.

Jim lager langt flere finer enn bare chardonnay og pinot noir. For eksempel er han veldig glad i pinot blanc.

-Jeg elsker pinot blanc. Jeg er i fanklubben, men der er jeg nok det eneste medlemmet, sier han lattermild.

Jim er også blitt kjent for å dyrke mange italienske druer, med stort hell.

-Jeg besøkte Italia på slutten av 1970-tallet. Da skulle alle vinmakere der dyrke de franske druene, cabernet, chardonnay. Jeg sa: – Hvorfor skal dere bare dyrke de to druene, dere har jo selv 10 000 opprinnelige italienske druer?

Jim tok med seg flere ulike planter, blant annet nebbiolo og friulano. Nå lager han glimrende viner av disse, i tillegg dyrker han mange franske, aligote, gewurtzraminer, pinot blanc, viognier, petit verdot, grenache og syrah, stadig eksperimenterende.

 

Vi smaker mange av hans viner.

De koster mellom 300 og 400 kroner på Vinmonopolet, omtrent det samme eller faktisk litt mindre enn i USA.

-Det er altfor billig. Jeg ser mange av mine konkurrenter selger vinene for det dobbelte, selv for viner der vinstokkene knapt er fire år gamle, sier Jim, uten å forklare hvorfor han selger vinene så rimelig. Men de går unna, selv om det i skrivende stund fortsatt er mulig å få tak i noen flasker på bestillingsutvalget i Norge.

Vi smaker blant annet La Bauge. Det var den første pinot noir-vinen han plantet på egne marker. Det var i 1994, da hadde han endelig fått råd til egen eiendom.

Det er tydelig at modellen til Jim er Burgund. Her er det røde bær som dominerer smaksbildet, med krydder, som svart pepper, bringebær og tranebær. Han vil for alt i verden unngå at de smaker jordbær. Tanninene er behagelige, vinen er fløyelsaktig, saftig, med en lang ettersmak.

 

Vi rekker også innom temaet biodynamisk vin under foredraget.

Der er han nådeløs.

-De sier vi skal høste druene når månen er i ne (”root day”). Men vi må selvsagt høste når druene er modne. Vi må høste i ”fruit day”, ikke ”root day”, sier han ironisk. Han mener også mange biodydynamiske produsenter har fått problemer med at hvitvinene oksiderer, fordi de ikke bruker svovel overhodet.

-Jeg vil dyrke mest mulig økologisk. Tenk, da jeg begynte var det masse gift i åkeren, det var sprøytemiddelet round-up, det var til og med bly og arsenikk. Nå er alle markene mine økologiske, men jeg vil ikke sertifisere dem økologisk. For det kan oppstå situasjoner med sykdom da jeg må sprøyte, ellers mister jeg hele avlingen.

 

Helt til slutt kommer det obligatoriske spørsmålet fra salen i enhver smaking. Hvor lenge må vinene lagres?

-Drikk når du liker dem. Og bruk store glass, og bruk dem som dekanter. Ikke ha vinene over i dekanter, da forsvinner aromaene ut i luften.

Jim har tatt mange sjanser, og har hatt mye dårlig råd. Men han har holdt ut og lyktes til slutt. Nå i det siste har både Wine Spectator og Wine Enthusiast, to av de største amerikanske vinmagasinene, gitt vinene hans 95-96 poeng, med andre ord blandt verdens beste viner.