I forbindelse med lanseringen av den norske utgaven av boken ble tid til en liten prat med den sjarmerende svensken med den myteomspunnende luktesansen. Før intervjuet var jeg ekstra påpasselig med at klærne var rene og ikke luktet mer enn bare nøytral såpe, ingen etter barberingsvann eller andre lukter. Ønsket jo ikke at intervjuet skulle få en uønsket vending på grunn av mine lukter. Richard Juhlin var både hyggelig og sjarmerende, og gav ingen antydning om at kroppslukten min var til sjenanse. Eller var han bare høflig nok til ikke å si ifra?
Helt fra Richard Juhlin var liten har han blitt lært opp til å smake og lukte på maten av sin mor. Uten å være klar over det, var det starten på hans trening av å lære opp og stimulere sine smakssanser. Når moren endret matoppskriften kjente han at det luktet og smakte annerledes. Som barn flest var han nysgjerrig og spurte om hva som var endret. På den måten ble han kjent med nye kombinasjoner og smaker. Denne nysgjerrigheten og evnen til å gjenkjenne lukter nærmest fotografisk har han beholdt. Da han var i åtteårsalderen var han med foreldrene på tur til Tyskland. På et besøk hos en vinprodusent i Trittenheim, Mosel skulle de voksne gjennom en blind test. Produsenten forklarte at det var 2 unge viner og 2 eldre viner fra 2 forskjellig jordsmonn. En ung og en gammel fra samme parsell. Bare alderen skilte dem. Produsenten forklarte forskjellen i jordsmonnet og hvordan alderen vil påvirke vinen. Ingen av de voksne klarte å tippe riktige viner. Lille Richard på 8 spurte om han kunne lukte og prøve seg. Selvfølgelig, så lenge han ikke smakte på dem. Utfra beskrivelsen fra produsenten, svarte han riktig på alle 4. Ikke verst for en ung gutt på åtte år.
Noen ganger i oppveksten synes han at smaksløkene var vel irriterende. Spesielt i barneskolen når noen av klassekameratene ikke var veldig nøye med hygienen etter gymtimene. Da kunne det fort bli tøft å sitte ved siden av de som luktet mest.
I attenårsalderen, etter at han som de fleste av oss andre hadde vært gjennom prøving og feiling med diverse alkoholvarer for å teste ut alkoholens virkning, fikk han smake en Cava. Det synes han var en godt. Det var frisk og syrlig. Noe helt annet enn de søtlige vinene han hadde smakt så langt. Noen år senere smakte han Champagne. Det var en åpenbaring. Siden er det blitt mange viner og ikke minst Champagner som er blitt testet. Det var også starten på hans karriere som vinsmaker med hovedvekt på Champagne.
Richard Juhlin utdannet seg som idrettslærer. Det var hans interesse for sport helt fra barnsben av som avgjorde yrkesvalget i å bli idrettslærer. Etter vel 10 år som lærer skiftet han beite. I dag jobber han utelukkende med vin enten det er som forfatter, foredragsholder eller konsulent. I tillegg har han sitt eget nettsted, sin egen Champagneklubb og Champagnebarer. I dag blir Richard Juhlin sett på som verdens fremste Champagneekspert av veldig mange i bransjen. I tillegg har han fått en rekke utmerkelser for sin ekspertise og eksepsjonell utviklet luktesans.
Hva er det med Champagne som fasinerer deg?
– Det er den intellektuelle utfordringen jeg alltid kommer tilbake til. Smake stilen til de forskjellige husene, jordsmonnet og hvor i utviklingsfasen vinen er. Det er det som fasinerer meg på alle plan, sier Juhlin.
I perioder er champagnedistriktet brukt som søppelplass for Paris. Hvordan påvirker den vinen?
– Utrolig nok har det hatt liten innvirkning. Det eneste som jeg ser som har påvirket vinene er tungmetallene. Her kjenner man forskjell.
Biodynamisk og økologisk vindyrking blir stadig mer populært. Har det noe for seg?
– Ja, bio-produsenter lager nesten alltid de beste vinene. Jeg skiller ikke her mellom bio- eller øko-produsenter. Frukten i vinen er rikere, de har mer karakter, høyere nivå av sukker, alkohol og restsødme. Selvfølgelig spiller dosage-nivået litt inn her. Men frukten i bio-vin kommer bedre frem. Når frukten blir tydeligere, overdøver den jordsmonnet. I andre viner forsvinner frukten når jordsmonnet kommer frem. Men sånn er det ikke med Champagne. Her holder frukten seg.
Noen typiske kjennetegn med Champagne
Richard Juhlin synes det er lettere å kjenne igjen unge champagner enn eldre. Når vinen er ung er terroirpreget mye tydeligere og klarere. Når vinen blir eldre, 30 år eller mer, er det vanskeligere å kjenne igjen terroiret i vinene.
I landsbyer som lager topp Chardonnay blir ikke Pinot Noir druene like god, og visa versa. Dette er ganske konsekvent i hele Champagnedistriktet. Dette gjør det litt lettere når en skal kjenne igjen jordsmonnet i vinen.
I Champagne kan man lage viner med opptil 8 forskjellige druer, pinot noir, pinot meunier, chardonnay, arbanne, petit meslier, gamay, pinot gris og pinot blanc. Det er de tre første som er hoveddruene i Champagne. Det er faktisk ikke lov å plante nye stokker med de andre druene. Det finnes noen champagner hvor alle 8 druene er med. Det blir gode og interessante viner, men ingen topp viner.
Utenom Champagne lages det mye god musserendevin i resten av verden. Selv har Juhlin testet 3-400 forskjellige musserende viner. Men han har fortsatt til gode å finne en musserende vin som kan måle seg med en Champagne. Selv i en uformell blindtesting med noen venner (ikke vin-nerder) hvor de testet noen titalls gode musserende viner og en standard Champagne. Ikke uventet, i denne sammenhengen, så var det standard vinen uten årgang fra Moët & Chandon brut Imperial som gikk av med seieren. Det sier jo litt.
Standard viner uten årgang er gjennomgående gode viner og gode kjøp. I gode år trenger de ikke hjelp med druer fra de gode eller beste markene. Da får de gode nok druer fra sine egne områder. I mindre gode og dårlige år får de druer fra de beste parsellene. På den måten utjevner man litt, og får en jevnere kvalitet. Dog vil det skille litt fra år til år også i disse vinene. I tillegg kan man blande inn litt eldre viner slik at kvalitetsnivået opprettholdes.
Den store Champagnetesten i Paris 2003.
I Norge og flere andre land har det vært en stor diskusjon om det fant sted en Champagnetest i Paris 2003. Klarte virkelig Richard Juhlin å plukket ut hele 43 champagner av 50 i en blindtest? Neste mann på listen klarte jo bare 4 riktige viner. Det er blitt hevdet at hverken de som stod for testen eller de andre deltagerne som var med husket testen.
I e-posten under skulle all tvil være lagt til side. Blindsmakingen fant sted og Richard Juhlin klarte utrolige 43 av 50 viner.
Från: Denis Garret [mailto:[email protected]]
Skickat: den 16 oktober 2013 21:30
Till: [email protected]
Ämne: Fwd: journalists against you..
I Denis Garret am the Organizer of the big champagne tasting for Spectacle du Monde in Paris.
I am very sad to hear voices this long afterwards who do not trust the excellence of Richard Juhlins magic tasting abilities.
On this occasion the tasting was completely blind and Richard Juhlin spotted incredible 43 out of 50 different champagnes.
Something I do hereby confirm and hope will just create pride and a justified admiration instead of jealous questioning.
End of discussion!
For more questions, contact me, regards.
Denis Garret
International Sommelier
Member of ASP, Sommelier de Paris
Member of UDSF, Sommeliers de France
Cognac Educator 2011
