Ukens vin: Ch. Sénilhac 2020, Bordeaux, Frankrike.

Bordeaux. Du husker vel Bordeaux? Eller – kanskje ikke. Hvis du er ung nok var Bordeaux gått av mote da du startet på vinveien.

Det var utenkelig da jeg begynte å skrive om vin i Aftenposten for 35 år siden. At dette området skulle falle så fullstendig ut av motebildet. Den gang var Bordeaux selveste referansepunktet for mye av resten av vinverdenen. I tillegg, da, til Bourgogne. Som bare var noe for nerder og særinger og som ikke var oppdaget av asiatene fordi det var for komplisert. Noen bønder med støvler og noen rader med Chardonnay bak en garasje i Chassagne Montrachet.

Med Bordeaux var det enklere. Som regel en flott og staselig bygning, et image av luksus til tross for en produksjon på f. eks 200.000 flasker i året. De franske er gode på sånt. Og viner som krevde tid for modning. Av og til mange tiår. Man hadde da en kjeller. Stappet dem ned der, vinene. Førte kjellerbok. Ventet. Og ventet. Enten til vinene var overmodne. Eller at man ikke likte stilen, lenger.

Nå er bunnen rett og slett falt ut av Bordeaux-markedet. Vinene derfra ble truffet av det man kan kalle en «perfekt storm». Som kan komme mot en fra mange kanter samtidig.

Det er mange teorier om hvorfor det er gått slik det er gått med vinmarker som må rives opp og med vinbønder som går konkurs eller ikke får solgt dråpene sine. Jeg vil spesielt trekke frem to årsaker.

1. Vi spiser annerledes i dag. Lettere mat. Kjøttrettene som var med på å mildne garvestoffene i de faste og av og til harde Bordeaux-vinene basert på Cabernet Sauvignon, er også gått av moten hos mange. Vi spiser lettere. Et tegn i tiden er det at mange av de velrenommerte slottene nå planter og høster hvitvinsdruer.
2. Bordeaux sov i timen. I en verden der umiddelbar kommunikasjon ble en nødvendighet og alle vil vite alt med en gang, mente franskmennene at kommunikasjon var en uting. Og at alle som ville sette seg inn i vinen de laget, ville finne ut av ting med tid og stunder. Ingen brydde seg om å bruke baksideetikettene til generelle opplysninger om druesammensetninger, fatlagring eller anbefalt matfølge.

Så er det flere faktorer enn dette. Men la oss stoppe der. At Bordeaux er så håpløst i bakleksa nå gjør at området faktisk kan skilte med interessante viner til interessante priser som kan være vel verdt å stifte nærmere bekjentskap med.

Hvilken stil du skal velge, årgangsmoden eller mer frisk og fruktig – og fast – avhenger av bruken. Men la oss si du skal ha en biff. Eller en lammekotelett. Så lager du röstipoteter til den. Har litt brekkbønner og vips så er det en match her. Proteiner. Fett. Salt. Det er faste viners venner.

Så litt om ukens vin. Ch. Sénilhac. Beliggende i den øverste delen av Mêdoc på vestsiden av Bordeaux. Og med en litt spesiell historie. Jeg sakser forklaringen fra importøren om  på hva som skjedde:

«I 2017 ble Ch. Sénilhac kjøpt opp av den kinesiske entreprenøren, Chi Tong, som i tillegg til Sénilhac eide 3 andre slott i Bordeaux, Ch. Larteau i Bordeaux Superieur, Clos Bel Air i Pomerol og Ch. Tour Saint Pierre i Saint-Émilion. Tanken var å kun selge vin til det kinesiske markedet og i stedet for tradisjonelle etiketter, valgte Chi å lage dyremotiver i gull som ble støpt inn i flaskene. Investeringen hans ble for stor og han gikk skikkelig konkurs! I 2022 ble selskapet hans med de 4 slottene solgt tilbake til franske eiere.»

Så mye om det. Vinen er en tradisjonell miks av omtrent like mye Cabernet Sauvignon og Merlot, pluss 10 prosent Petit Verdot. Modnet på franske eikefat, og ellers alt etter oppskriften. Den mangler selvfølgelig finessen og storheten til de store, men så er også prisen helt i kjelleren.