Når vinen du elsket i går, plutselig smaker pyton i dag

Rotdag, løvdag, fruktdag, blomsterdag? Du kan av og til få deg en skikkelig overraskelse hvis du ikke «treffer» dagen med din vin. Men hva skyldes dette? Renspikket overtro? Dårlig humør? Eller et 100 prosent system som forteller deg på timen når en vin smaker godt? Her er min erfaring med dette.

Ukens tema: Biodynamisk kalender

Joda, stemningen og selskapet kan gjøre sitt til at vinen smaker bedre, men ifølge den biodynamiske kalenderen spiller månen og stjernebildene også en stor rolle.

De fleste har vært borti det. Den vinen du kjenner så godt, og som smakte så godt en kveld for en måned siden, eller senest i går kveld – den er plutselig ugjenkjennelig. Vel, etiketten er den samme, det er riktignok en annen flaske, så det kan jo være forklaringen. Men de to vinflaskene ble kjøpt ved samme anledning, det er samme årgang. Det skulle være samme vin. Men på en eller annen måte er det ikke det. Man kan også ty til det kjente greske filosofi-ordtaket om at man aldri kan gå ned i samme elv som man en gang steg opp fra. Elven er en annen. Du er en annen.

En bestemt retning innen sensorikk sier at dette skyldes i hovedsak ett forhold: At det er en annen og mindre gunstig dag i den biodynamiske kalenderen. At den vinen som smakte godt sist, ble smakt på en fruktdag eller blomsterdag, men at du nå er på en rotdag. Og da vil vinen smake helt annerledes.

Det kan selvfølgelig skyldes at du har fått en ekstra skatteregning fra Skatteetaten. Eller at partneren har gått fra deg, eller, eller …

Men finnes det faktisk et system som systematiserer gode og problematiske smakedager? Det har jeg tenkt på mange ganger. Og er kommet til den personlige erkjennelsen at dette stort sett fungerer for meg. Ikke absolutt hver gang. Men mange nok ganger til at jeg synes det er et system i det. La oss si 8-9 av 10 tilfeller er det tilfelle at en vin på en rotdag smaker dårligere enn på en fruktdag.

Jeg husker at jeg for en ti års tid siden var på en svær spesialsmakning på Vinmonopolet. Flaskene var blitt åpnet og smakt på dagen i forveien av noen av landets mest kyndige vinsmakere. Av rundt 70 viner, jeg tror temaet var Italia, var kanskje 5-10 av dem gode. Resten var middelmådige eller rett og slett usmakelige.

-Dette skjønner jeg ikke, de smakte jo godt i går, ble det sagt.

Ja, i går var i går, og i dag er i dag. Og det er en annen dag. Det kan også være en annen dag i den biodynamiske kalenderen som er kilde til denne forståelsen.

Jeg spurte ChatGPT om dette, og fikk dette svaret:

Godt spørsmål – dette er et klassisk tema der jordbruk, kosmologi og tro glir litt over i hverandre 🌙🌱

Hva bygger rotdag, fruktdag, løvdag og blomsterdag på?

Den biodynamiske kalenderen stammer fra biodynamisk jordbruk, som igjen bygger på ideer utviklet av Rudolf Steiner på 1920-tallet.

Grunntanken er at:

• Månen og dens posisjon i dyrekretsen påvirker levende organismer på jorden
• De fire klassiske elementene (jord, vann, luft og ild) knyttes til ulike plantedeler

Dette kobles slik:

• Rotdag → jord (jordtegn: Tyren, Jomfruen, Steinbukken)
• Løvdag → vann (Krepsen, Skorpionen, Fiskene)
• Blomsterdag → luft (Tvillingene, Vekten, Vannmannen)
• Fruktdag → ild (Væren, Løven, Skytten)

Ifølge teorien er plantenes «energi» konsentrert i den delen som svarer til dagen. Derfor anbefales det f.eks. å:

• så og høste gulrøtter på rotdager
• smake vin og frukt på fruktdager
• kutte blomster på blomsterdager

Er dette vitenskapelig bevist?

Kort svar: nei.

Lengre svar:

• Det finnes ingen solid, reproduserbar vitenskapelig dokumentasjon som viser at måneposisjon i dyrekretsen påvirker smak, plantevekst eller kvalitet slik kalenderen hevder.
• Flere kontrollerte forsøk (bl.a. blindsmaking av vin) har ikke funnet konsistente forskjeller mellom frukt-, blomster- og rotdager.
• Eventuelle positive resultater har ofte vært små, inkonsistente eller metodisk svake.

Hvorfor opplever noen likevel at vin og mat smaker bedre?

Her er noen sannsynlige forklaringer (uten å være nedlatende – dette gjelder oss alle):

1. Forventningseffekt (placebo)
   Hvis du forventer at vinen smaker bedre, øker sjansen for at den faktisk oppleves bedre.
2. Kontekst og oppmerksomhet
   Folk smaker ofte mer konsentrert og bevisst når de følger kalenderen.
3. Naturlig variasjon
   Smak påvirkes av dagsform, humør, hva du har spist før, temperatur, luftfuktighet osv.
4. Selektiv hukommelse
   Man husker treffene («wow, fantastisk fruktdag!») og glemmer bommertene.

Så: overtro eller praksis?

Det kommer litt an på hva man mener med «overtro»:

• Som vitenskapelig modell:
  ❌ Ikke støttet av moderne naturvitenskap
• Som kulturell eller personlig praksis:
  🤷‍♂️ Ufarlig, meningsfull for mange, og kan øke glede og tilstedeværelse
• Som markedsføring (særlig i vinverdenen):
  🍷 Brukes ofte fordi historien er elegant og selger godt

En edru konklusjon

Du kan trygt si at:

Den biodynamiske kalenderen er et symbolsk og astrologisk system, ikke et vitenskapelig bevist fenomen – men den kan likevel påvirke opplevelsen av smak gjennom psykologi og ritual.

Så langt KI. Det er skeptikerne som har vunnet frem i denne gjennomgangen. Men: Så har vi det faktum at stadig flere som er i stand til det og vil det, bruker Rudolf Steiners biodynamiske dyrkningssystem hvor det er dager som er best til å så og til å høste. Mange vil ikke engang tappe viner på flaske uten at det er en gunstig dag. Har alle de biodynamiske druedyrkerne rett og slett tatt en tur i den religiøst-kosmiske tåkeheimen med dette? Hvis man sier at det ikke er noe som helst i dette, hvorfor er det da så mange som bruker det? Det er jo bare å ville seg selv vondt ut fra en negativ tankegang. Mer arbeide, mindre sprøyting og dermed mindre kontroll med avlingen, etc, etc. Og blant dem som er gått over til biodynamisk dyrkning, vet jeg ikke om noen som er gått tilbake. Det er kanskje noen som ikke fikk det til, men jeg har ikke hørt om noen.

Jeg har vært hos mange biodynamiske vinprodusenter. Et spesielt minne var den gangen da eieren av Corton Charlemagne-produsenten Bonneau du Martray i Bourgogne lot meg få smake vinene i årgangene ene før de gikk over til biodynamisk dyrkning, årgangene mens overgangen skjedde og årgangene etterpå. Det sto helt klart for meg at vinene etterpå var bedre, mer fokuserte, mindre sminket, klarere.

Men så er det ofte slik at de som går over til denne formen for dyrking med hester som pløyer, pluss en hel del andre faktorer, går igjennom absolutt alle andre faser også. Er det nødvendig med så lang fatlagring? Kanskje vinen i stedet burde ligge lenger på bermen? Det er en praktisk som har fått oppsving de siste årene. Sammen med overgangen skjer ofte andre endringer som kan virke bagatellaktige, men som sammen skyver smaken i en annen retning.

Den biodynamiske kalenderen er oppstått som en anvisning av gunstige plantings- og høstingsdager. Men i det siste tiåret er det oppstått større interesse for hva som skjer med vår egen persepsjon og smak i denne kosmologiske modellen der månens stilling i forhold til stjernebildene gjøres til hovedelement i et påvirkningsmønster. Og her er vi direkte inne i dagens tema. Spiller det en rolle for smaken hvilken dag vinen eller maten nytes innenfor den biodynamiske kalenderen? Jeg mener ja. Men jeg kan ikke forklare det. KI mener det kan dreie seg om placebo. I noen tilfeller kan det være det. Hvis man vet at det er fruktdag, vil hjernen kanskje hjelpe til med å fortelle at smaken er bedre enn den er.

Så har vi de tilfellene hvor det ikke kan være placebo. Som når jeg snur meg til min bedre halvdel og sier: -Det må være rotdag i dag. Tanninene i denne rødvinen står som piggtråd i ganen… Og minner ikke om den vi hadde i forrige uke. Og 9 av 10 ganger vil svaret være: -Ja, det er det.

På rotdager og løvdager synes vinen å være bitrere, rødvinene mer tanniske, hvitvinene mer syrlige. På frukt- og blomsterdager synes vinen å være fruktigere, mer harmonisk, rundere og av og til fyldigere, både hva hvitvin og rødvin angår.

Og – dette er en relativt ny oppdagelse – også maten smaker bedre på gunstige dager. Den er rikere, mer harmonisk, etc, etc. Ja, du skjønner bildet.

Så er jeg altså havnet i den situasjon at jeg som ikke tror på astrologi eller stjernebilders påvirkning på min hverdag, må medgi at et system som bygger på dette faktisk i et flertall av tilfellene ser ut til å påvirke min oppfattelse av det jeg spiser og drikker.

Så langt er jeg kommet at hvis jeg skal åpne en flaske spesielt god vin, la oss si en Chambertin fra Ponsot eller Rousseau for å ta litt hardt i, ville jeg aldri valgt en rot- eller løvdag å åpne den på. Bare fruktdag eller blomsterdag. Da står jeg heller over.

For øvrig er dagen i dag når denne artikkelen blir publisert på nettet, torsdag 5. februar, samt fredag 6. og lørdag 7. rubrisert som rotdager. Men søndag er mer lovende. Da er det blomsterdag!

Det finnes kalendere på nettet som identifiserer ulike typer av dager. En av den heter: When Wine. Det er en app som kan lastes ned til din mobiltelefon.

Ukens vin: Zind-Humbrecht Clos Häuserer Riesling 2023, Alsace. Og et eksperiment

Hvis du har lest helt ned hit og er interessert i ukens vin, kan du jo selv gjøre et eksperiment. I dag, torsdag 5. februar som er publiseringsdato, er det en ugunstig dag. Mens det en annen dag er en mer gunstig smakedag. Drikk halvparten av ukens vin, kork den og sett den i kjøleskapet. Den tåler noen dager. Så prøver du igjen på en annen dag. Er det faktuelt dårligere smak? Eller tror du det er placebo? At du bare innbiller deg det på grunn av nevrolingvistisk programmering?

Det er jo bare én ting å gjøre: Gå i gang og prøv!

Og siden vi er inni de biodynamiske vinene, bør vi jo prøve en av de toneangivende på feltet, nemlig Zind-Humbrecht fra Alsace. Hvis du liker Riesling, men synes noen av de tyske blir for spinkle, kan du nok finne adskillig mer trøkk i denne fra Alsace. En virkelig kvalitetsprodusent som i mange år har vært en forkjemper for biodynamisk druedyrking.

På Vinmonopolets sider oppgis restsukkerinnholdet å være 6g pr liter, mens produsentens egen nettside opererer med 1,3. Bare så det er nevnt. Stilen er frisk og mineralsk, men en fyldig, rund hovedsmak.

Zind-Humbrecht Clos Häuserer Riesling 2023. En ypperlig, biodynamisk Alsace-vin. Foto: Vinmonopolet.

8304901
Zind-Humbrecht Riesling Clos Häuserer 2023, Alsace, Frankrike 

Alltid en fin, saltaktig mineralitet bak den innbydende, harmoniske frukten i denne vinmarken som henspiller på veien frem til huset. Modne epler, stein, plommer. Innslag av honning og nøtter og fersken. God fylde. Biodynamisk dyrkede druer i denne. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, skalldyr, salat, sushi / sashimi, spekemat, spicy. 389,90 kr (bestilling) 90 poeng (terningkast 6)
Heritage Wines AS