I løpet av presentasjonen av vinene viste det seg at pris og «kvalitet» ikke alltid hang sammen. Forstå meg rett; alle vinene var meget gode, men svært forskjellige i sin egenart og stilen de representerte. Det er jo bra og en klok strategi fra importøren.

Vinene var basert på Chardonnay for de hvite; samt stort sett Pinot Noir, Cabernet Sauvignon, Zinfandel, blandinger av disse samt to Petit Sirah og en enslig Tempranillo.

Noen av vingårdene fortjener en spesiell omtale da de stod ut spesielt.

Først og fremst vil jeg peke på Ojai Vineyards i Santa Barbara som ble presentert med noen meget gode vin til en grei penge; +/-250,-. Ikke billig, men for viner av denne kvaliteten en akseptabel pris.

Ojai Vineyard i Santa Barbara ble etablert av Adam Tolmach i 1983, samtidig som han var med å starte Au Bon Climat i 1982. Etter ni år gikk Adam sin egen vei og satset 100 % på å etablere Ojai som kvalitetsprodusent.

Filosofien er å lage Burgund- og Rhône-inspirerte viner. Ojai har langtids-kontrakter på kjøp av druer fra vinbønder i de beste og kjøligste terroir-ene i Santa Barbara, som Adam har jobbet tett med i snart 30 år. Han kjøper druer basert på hektar i stedet for volum (hl/ha), slik at vinbonden kan følge hans nøye filosofi når det kommer til å alltid ha kvalitet i fokus. Sammen med sin assisterende vinmaker Fabian Castel jobber Adam mot å hele tiden finne den rette balansen og finessen i hver enkelt vin. I dag er Ojai Vineyards regnet som en av de absolutt beste i regionen.

Alle vinene fremsto som gode matviner og gode kjøp.

Videre skuffer ikke Ridge i Santa Cruz. Vingården ble omtalt allerede i 1883 I 1969 overtok Paul Draper, og da begynte oppturen med økende anerkjennelse. Dette er store viner i en litt mer Europeisk stil en man kanskje er vant til fra California. Vinene er bløte i munnen, men samtidig med en flott struktur og lengde. Kanskje det nærmeste man kommer en kultvin fra USA i Norge. Monte Bello CS 2010 må trekkes frem som et flott eksemplar av sorten.

Clos du Val i Napa lager viner litt i samme stilen som Ridge. Dette er også viner til en grei penge, selv om toppvinene koster. Best av alle var Stags Leap CS 2009 til 549,-. Lillebror CS 2010 var hakket under, men til omtrent halve prisen var det bra saker.

Kistler utmerket seg med en flott Chardonnay, som dessverre var/er utsolgt.

Vingården med det morsomme navnet ‘Donkey & Goat’ vist en annen pen Chardonnay i den lite eikede stilen. Til 249,- var dette bra saker. Kraftig frukt og en lang balansert smak.

Til slutt må man bare nevne Harlan Estate som leverte dagens bombe! Harlan Estate 2009. Her var det særdeles kraftig mørk frukt. Svak «grønn» (ung) på smak. Full i munnen og lang som en evighet. Noe av det kraftigste jeg noensinne har opplevd, men hvordan man skal klare å drikke dette, snarere enn bare smake vet ikke jeg. Prisen gjør vel sitt til at dette ikke blir noe problem.

PS. For de som vil forsøke noe annet enn Amarone, kan oppsøke vingården Jonata i Santa Ynes Valley. Alle vinene holdt over 15% alkohol og fremsto som varme munnfuller. Ikke min stil, men er man glad i Amarone kan dette være saker å satse på.