Ukens viner:

• Winter Riesling Trocken 2022, Rheinhessen, Tyskland 
• Monte del Frá Cà del Magro Custoza Superiore 2021, Veneto, Italia
• Goats do Roam 2021, Western Cape, Sør-Afrika

Den tyske

Så har solen allerede snudd, som man sier. Helt uriktig, selvsagt. Det er jordens vinkel mot solen som forandres. Men vi feirer utetilværelse og sommer uansett. Med en vin som ikke trengs å mat-matches. Den kan drikkes for seg selv. Hva får man for 144 kroner på Vinmonopolet? Ikke all verden, for å si det forsiktig. Man må ned på nederste hylle, men noen kan være vellagede for det. Personlig kan jeg ikke fordra mange av de aller billigste Riesling-stilene som bare er en oppvisning i syre-sødme-kollisjon og kamp om makten i munnen. For så vidt kan man anklage Winter Riesling Trocken for litt av det samme, men den havner på riktig side. Svært fornuftig priset, har en druefriskhet som er kombinert med noe restsukker tar vinstilen over i en avrundet retning. Tar du denne med på holmetur når bålrøyken river i nesen (gitt at det har regnet nok slik at skogbrannfaren er over) eller båteksosen i Middagsbukta ligger som en tåke over landet, og har med is og kjøleelementer, er dette en vin som greier seg fint på egen hånd. Eller til rekene. Fordi den lille sødmen i dem trenger litt sødme i vinen også.

Den italienske

Det finnes noen vinområder, ganske mange, vel, ganske de fleste, som leverer viner som ikke stikker seg ut noe spesielt. De er ikke kjente. Annet enn av den lokale befolkningen på stedet. De har drukket dem til sine lokale retter gjennom uminnelige tider. Noe lignende kan man vel si om denne. Bianco di Custoza er jo ikke det første man tenker på av italienske hvitvinsområder, beliggende der i nord under alpene, ikke langt unna Garda-sjøens småpene bølger og Riva-båter. Men denne gjør altså jobben som består i å være en steinfruktpreget, grønnplommeaktig rund vinstil som passer til det aller mest av hva en hvitvin vanligvis går til. Inklusive det å operere på egen hånd. Det lille oppstramningselementet i form av morellkjernebitterhet i finish er bare med på å aksentuere frukten. Det var vel pent sagt.

Den sør-afrikanske

Ingen skal anklage sørafrikanske rødviner for å ha for mye syre, umodne grønne tanniner. Det er gjerne et fruktsøtlig element i dem, og det gjelder også denne boksevinen som er laget av velrenommerte Fairview i Paarl. Bløt fruktsødme, kan man kalle denne stilen for. Og når man bare skal ta et glass ved bålet, på trammen, på terrassen, på holmeturen.