Som barn hjalp Gernot til i vinkjelleren og i markene, i foreldrenes beskjedne vingård.

– Foreldrene mine ville at jeg skulle velge en annen yrkesvei, noe som ga mer utkomme og fikk meg bort fra det fattige Burgenland, forteller Gernot, da jeg traff ham i Oslo nylig.

Foreldrene hans dyrket stort sett grüner veltliner og weissburgunder, klassiske østerrikske hvite viner. Det var presise, gode viner, husker Gernot – og foreldrene holdt seg unna sprøytemidler og dyrket så økologisk som mulig.

Det ble en spore til Gernots karriere her i livet. For det gikk ikke som foreldrene håpet, Gernot og kona Heike overtok familiearven. Han startet forsiktig med en hektar vinmark, men reinvesterte og kjøpte mer og mer jord. Han drev tradisjonelt, men snudde radikalt om i 2014. Han hadde da gått helt over til biodynamisk dyrking. Det vil si null sprøytemidler, kunstgjødsel og butikkgjær, innhøsting etter måneretningen, og ingen filtrering av vinene. Det ble friske, fruktige viner, noe «viltre», som Dagens Næringsliv skrev om en av vinene.

Det er sjelfulle viner med nerve, med delikat frukt, de uttrykker noe ekte, og stedegne. Det er vin med lidenskap og inderlighet.

Den viktigste druen for Heinrich er blaufränkisch. En motstandsdyktig drue med tykt skall og god syre, holder unna trusselen fra klimaendringene. Den har tydelige, men ikke for framtredende tanniner. En drue som endrer seg mye etter klima og jordsmonn, en utpreget terroir-drue, som Heinrich har perfeksjonert. Gode bærtoner, pepper, urter. De lager faktisk også en hvit variant, der druene bare presses og så er det ingen skallkontakt etter det.

Heinrich bruker av og til østerriksk eik, en blanding av store og små, men vinene får aldri noen framtredende eikesmak. De bruker også amforaer til noen viner, altså store leirkrukker, der vinene får oksygen, og sakte modning. Noen av vinene tappes til og med på grå leirflasker, det er ganske artig å servere i et middagsselskap.

Ekteparet elsker å eksperimentere, og har hele 20 ulike viner på Vinmonopolet, en sprudlende frisk pet-nat, en nydelig, typisk pinot noir, men hovedvekten er på de østerrikske druene, blaufränkisch,  zweigelt, welschriesling, neuburger og St. Laurent, i tillegg til allestedsnærværende chardonnay, pluss traminer og muskat. Heinrich åpner døren til et villniss av spennende smaker.