Grenache er en druesort som er skikkelig i vinden for tiden og som høster stadig større popularitet, særlig i sydlige Frankrike og i Spania. Men, jeg er litt reservert overfor druen, hvorfor?

Jorge Navascues Haba heter Continos nye vinmaker. Jeg elsker grenache, eller garnacha som den heter på spansk sier han. Ja, det er en type uttalelse som får mine øyebryn til å løfte seg. Jeg kan styre min begeistring. Det er noen druesorter man bare ikke får helt til. Grenache sine fordeler er friskhet, en leskende fruktighet med røde og mørke bær, vinen kan være skikkelig juicy som en gamay fra Beaujolais, men, den har nesten alltid en urtete grønn tone som nesten blir bitter. Alt fra nesle og nykuttet grøftekant grønt til nesten bjørkekvist grønt. Nå gnager jeg ikke spesielt ofte på bjørkekvister, men den gang man var barn og lekte hund som løp etter pinner, eller elg, eller hva man nå enn lekte og derfor bet i en kvist, jo, den smaken sitter godt i minnet. Den var høyst ubehagelig.

Nå er det heldigvis veldig få grenacher som er helt der ute i bitter kvistland, men noen har en liten touch. Det veldig grønne neslepreget er der i mot svært vanlig. Så når den nye vinmakeren for ett av mine favoritthus i Rioja begynner å leke med tanken om grenache, ja, da skjelver jeg i buksene. Det er ikke druen jeg først og fremst drømmer om mer av. Men, så smaker jeg vinen. Mannen vet hva han driver med. For her har vi mørk dyp frukt, noe røde bær, lakris, den er parfymert og floral, nesten så jeg får en liten cabernet franc følelse, en annen lunefull druesort som kan gi formidable grasiøse, parfymerte og nyanserte viner, eller viner som kun smaker paprika med tydelige, nesten røffe tanniner. Hva man ikke ønsker seg.

Nei, Continos første garnacha var en helt annen stil, og vesentlig hyggeligere bekjentskap enn ventet. Garnacha fra Spania tenderer til å komme fra høyt beliggende vinmarker men ender nesten alltid opp med grønnskjær og fjorten prosent alkohol allikevel. Druen dyrkes for høyt hevder enkelte kritiske stemmer, det blir for kjølig, og dermed må man vente på sen utvikling for å få modning i druen, men nettene blir for kjølige og det grønne forblir. Jeg vet ikke, jeg vet bare hva man smaker i glasset. Og at Jorge greier noe svært få andre greier. Å lage kanskje verdens beste garnacha. Og dette er bare første årgang.

Ble sluppet på maislippet i bestillingsutvalget, pris kroner 349,90. 
4867 flasker laget.