Det er nesten noe opphissende eksplosivt med vulkanviner, er det ikke? Smaken er i hvert fall særegen og i septembernyhetene er det en hvitvinsnyhet fra den fjerntliggende øygruppen Azorene ute i Atlanterhavet som er ganske så spesiell. Sjekk disse bildene.

Ukens vin: Branco Vulcânico 2018

Azorene. Når var du der sist? Aldri? Da er du i godt selskap, fordi denne øygruppen som innbefatter ni større og mindre øyer, ligger så langt til havs – en tredjedel av distansen til USAs østkyst ute i Atlanterhavet sett fra Lisboa – at de færreste tar turen dit. Den til da ubebodde øygruppen ble oppdaget av en portugisisk sjøfarer på 1420-tallet og ligger 1500 km fra Lisboa. Det er en vulkanøy, pittoresk sådan, med kratere og lignende. Og jordbruk som forsyner øyas litt over 200.000 innbyggere med mat. Og vin. Vinmarkene er nok av de mest vulkansk-pregede av alle, kan det se ut som på bildene, og har nok bare sin parallell på Etnas nordside der Carricante og Nerello Mascalese er to av druetypene som gjør det skarpt der. 

Et nesten vanvittig vinmarksbilde, dette. Noen få pistrete vinstokker midt inni lavasteinen og like ved Atlanterhavets bølgeslag. Der står António Maçanita, grunnlegger, vinmaker (og årets vinmaker i Portugal t.v.) og Paolo Machado, også han grunnlegger og vingårdsmanager. Foto: Produsenten.

På mange måter er det et fellesskap mellom vulkanvinene rundt om i verden. Da snakker vi om hvitviner og rødviner fra Etna på Sicilia, vinene rundt Vesuv i Campania, Italia. De litt mer ukjente vulkangrunnvinene fra deler av Soave-området i Veneto. Tokaj og Somlo-områdene i Ungarn er faktisk også med. Mest kjent de siste årene har vært de fantastiske Assyrtikovinene fra Santorini i Hellas ute i øygruppen Kykladene. Fellesskapet? Nemlig: Terroiret. Grunnen. Jorden. Bakken. Steinen. Lavasteinen. Pimpstein. Som gir en type mørk mineralitet, av og til noe som kan fornemmes som et røykslør, i smaken og lukten. Eller er det bare innbilning? Nei, jo, tja…

Et nesten vanvittig vinmarksbilde, dette. Noen få pistrete vinstokker midt inni lavasteinen og like ved Atlanterhavets bølgeslag. Der står António Maçanita, grunnlegger, vinmaker (og årets vinmaker i Portugal t.v.) og Paolo Machado, også han grunnlegger og vingårdsmanager. Foto: Produsenten.

Det er vitenskapelig uenighet om i hvor stor grad en drue er i stand til å ta opp mineralitet i en vin. Det er en teori som går ut på at mineralitet – som ofte oppfattes som noe saltaktig – skyldes svovelforbindelser i jorden som lar seg løse opp i vann og som dermed kan finne veien ut i druene.

Bildet av de to herrene midt i vulkanvimarkene på Azorene sier vel mye om fenomenet. Her er det både mørk lavastein – og Atlanterhavets salte bølgeslag i bakgrunnen. Og de jobber i noe som heter The Azores Wine Company som står bak to nyheter i Bestillingsutvalget nå i september. Den ene er så salt og så inntil beinet mineralsk – Arinto dos Azores – at jeg har valgt å presentere den andre her i Ukens vin. Den har mer fruktkjøtt på beinet. Og er altså lettere tilgjengelig. Navnet er også kjekt og tydelig.

Et nesten vanvittig vinmarksbilde, dette. Noen få pistrete vinstokker midt inni lavasteinen og like ved Atlanterhavets bølgeslag. Der står António Maçanita, grunnlegger, vinmaker (og årets vinmaker i Portugal t.v.) og Paolo Machado, også han grunnlegger og vingårdsmanager. Foto: Produsenten.

11901301
Branco Vulcânico 2018
Azorene, Portugal
245,90 kr (bestilling)
86 poeng (terningkast 5)
Laget på Arinto- og Verdelhodruer i forhold 85/15. Fantastisk flott mineralitet, røykslør og svak salthet under et lag gule plommer, litt sitronelementer også. Helt spesiell vin som kan måle seg med mange fra Sicilia. Passer til: Sushi / sashimi, fisk. 
Servco