Dagens Barbera-mann: Franco Massolino, stående i Serralunga, foran kartet over vinmarker i Barolo-området. Foto: Geir Salvesen
Barbera-viner kan være så ymse. Her er det en som man bare må gi seg helt over for. Fullt trøkk er bare halve moroa her.
Ukens vin: Massolino Barbera d’Alba Gisep 2017, Piemonte.
Vi har alle vårt. Våre fordommer. Våre vaner, likes og dislikes, som det heter på nynorsk. Du liker sukater, jeg liker bananer. Du liker Barbera-viner, jeg liker… ikke Barbera-viner. Eller? Jeg liker egentlig best å mobbe den litt, den druen, fordi den ofte fremstår som ynkelig. En våt hund som fryser i nordavinden, en sur dame som rakker ned på deg, like interessant som å se på maling som tørker. Denne helgen og i forrige uke satt jeg og smakte på en skokk av Barbera’er fra Piemonte i Nord-Italia. Den ene døllere enn den andre, å nei, å nei, å fy og fy, jeg fikk bekreftet stort sett alle mine fordommer mot dem. Eller: Mot dem som ikke får det helt til med den. Og det er mange. Men noen får det så absolutt til. Scarpa, Bruno Giacosa er et par hyggelige navn. Det er flere, også. Da det havnet en Massolino Barbera d’Alba Gisep 2017 på bordet, ble det føyd nok et navn til Barbera-toppene i Piemonte. Massolino i Serralunga.
Og før vi går videre nå, er det på sin plass å komme inn på druens særegenhet: Høy syre. Nummer 1-egenskap, er det. Problemet for den er hvis den ikke blir fulgt opp av enten interessant og konsentrert frukt, gjerne med litt fruktsødme, eller litt tanniner (som jo denne druen har lite av i utgangspunktet, så er det gjerne bare syren man ender opp med. I en tynn, uttværet saft. Hvor interessant er det? Spør gjerne deg selv om det, ja. Kanskje ikke så veldig?
Så har jeg nå vært hos Massolino noen ganger de siste årene, vinanlegget liggende på toppen av en de mange fjelltopplandsbyene i Piemonte, i Serralunga hvor jordsmonnet er helt annerledes enn f. eks i La Morra. Det er veldig struktur i vinene, Baroloene er sentmodnende, men det er de beste Barbera’ene også. Franco Massolino er en på overflaten litt beskjeden mann, ingen store fakter, ikke noe skryt, han kan bare sette vinene sine på bordet foran deg, så skjønner du poenget. Han og familien eier en parsell av vinmarken Vigna Rionda, som er en slags hellig gral for mange, vinmessig sett. Ja, selve eiendommen heter faktisk Azienda Agricola Vigna Rionda.
Men her, altså, Gisep. 91 poeng. For en Barbera. Til 355 kroner. Dette er noe annet. Dette er noe helt annet. Hører du det?
Dagens Barbera-mann: Franco Massolino, stående i Serralunga, foran kartet over vinmarker i Barolo-området. Foto: Geir Salvesen11742101
Massolino Barbera d’Alba Gisep 2017, Piemonte, Italia
355,30 kr (bestilling)
91 poeng (terningkast 6)
En massiv, svær, alkoholrik, kraftig, mørk, konsentrert, fyldig Barbera med full spiker av smak, plommer, mest mørke bær, over den hele en lynende flott syre som allikevel ikke er mer enn midt på treen i munnfølelse. Streif av lakris. 15 volumprosent alkohol som den bærer godt og med nok friskhet fra syren. Virkelig en imponerende vin. En av de beste. Passer til: Pizza / pasta, stuinger, storfe, lam, svinekjøtt, lyst kjøtt, bbq/grillmat, lam og sau.
Red & White AS