De karakteristiske blå kuplene på Oia på Santorinis nordside har prydet myriader av postkort. Men øyas hvite viner er også svært interessante. Foto: Geir Salvesen.

Denne lava-magiske hvitvinen bør du prøve

Del på Facebook

Geir Salvesen

Geir Salvesen

Geir Salvesen er journalist og reiseleder, og skribent i NVkF. Han var ansvarlig for vinspalten i Aftenposten fra oppstarten i 1990 og i 26 år. Han har skrevet 23 bøker, de fleste om mat og vin.

Helt siden jeg kom til Santorini for første gang i 1993, har jeg vært imponert – på grensen til begeistret – av øyas innfødte hvite druetype. Assyrtiko. For å forstå vinen som lages av denne druen, må vi 3500 år tilbake i tid. Da imploderte øya som den gang så ut som en bløtkake (På gammelgresk ble den kalt Kallisti, den skjønneste) og igjen ble det bare to halvmåneformede kanter på hver side. Den sentrale delen sank i havet. Flodbølgen dette skapte, skal – etter noens anslag – ha vært 150 meter høy.

Når man ser på jordsmonnet, er det bare forvitret lava og grus som er igjen.
På grunn av den sterke vinden, er det umulig å la vinstokkene vokse i høyden. I stedet formes de som kranser nede ved den vulkanske, skrinne jorden i bakkeskråningene mot øst. I vest ligger den stupbratte kanten – kalderaen – med små hvite bygninger som klamrer seg til toppen. Utenfor der ligger havet. Ikke merkelig at 90 prosent av greske postkort ser ut til å stamme fra Santorini.
Det er bare noen få vinprodusenter på øya. Og bare 4-5 av litt størrelse. De blir presset av nybygg og utvidelser som tar mer av vinmarkene.

Og disse druene, da. Assyrtiko er en av det eldste kjente druetypene som finnes. De skal ha vært der siden før de utrolige hendelsene for 3500 år siden. Det som bidrar til vinstilen – som slett ikke har noe sørlig, varmt preg over seg, snarere tvert i mot er det en mer nord-europeisk smak som dominerer – er flere faktorer:

Ekstremt lavt utbytte. Som kommer av vind, uttørring (det er ingen vanning) og gamle vinstokker.
Mineraliteten. Lavagrunnen gir en veldig røykaktig karakter, for noen viner. Spesielt gjelder det ukens vin. Gaia Wild Ferment. Druene her skal være hentet fra Pyrgos – en liten landsby sør for «hovedstaden» Fira. Og de gir en mer aromatisk karakter i vinen enn druene som produsenten Gaia bruker i andre av sine Santorini-assyrtiko’er. Gaia lager også en Thalassitis som er som en Chablis på steroider.

Wild Ferment har elementer av Etna-viner og sentral-burgund, faktisk. Et lite fatpreg kombinert med smaken for øvrig gjør at man godt kunne tro dette var en Chassagne Montrachet av et bedre kaliber. Jeg puttet en gang en Assyrtikovin inn i en blindsmakning av burgundere, og det var ikke en gane som oppdaget at dette ikke stammet fra Bourgogne. Tvert imot ble den vurdert som en av kveldens beste viner, også av den franske ambassadøren som var til stede! Jeg simpelthen elsker å gjøre slike ting. Man kan nemlig aldri drikke etiketter. Det sanne er det som er i flasken og som kommer i glasset.

9869201 Assyrtiko by Gaia Wild Ferment 2016
Santorini, Hellas. Kr 219,90
Karakter: 6, Poeng: 89
Denne vinen var en god stund inne i Basislisten, før den nylig falt ut og ble bestillingsvare. Men mange Polutsalg har den inne i sine tilleggsutvalg. Svakt grønngul, aromatisk og røykaktig på duft, streif av lakris, ellers miks av grønne og gule epler, veldig oppstrammende mineralitet og super lengde. Frisk i stilen. Bør dekanteres.