Herregården Bingham’s Melcombe er fredet, og ligger i Dorset, nær Dorchester, på sør-vestkysten av England. Justin Langham kjøpte stedet i 1980. Han og hans far plantet først litt druer mest som en hobby.

-Rådyrene spiste opp druene, ler Justin.

Vi møtte ham på en smaking i regi av Moestue i Oslo i april. En særdeles trivelig og entusiastisk engelskmann.

Den første ordentlige årgangen var 2011, senere er dyrkingsområdet utvidet. Justin studerte vinproduksjon og besøkte vingårder verden rundt for å lære.

De lager musserende viner på tradisjonell metode, ikke bare selve prosessen, med andregangs gjæring på flaske, men også ved å dyrke de tradisjonelle champagnedruene, pinot noir, pinot meurnier og chardonnay.

Resultatet er syrefriske viner, med en god porsjon sødme uten så mye sukker. Fint balanserte viner som skiller seg ut fra sine søsken fra Champagne ved at de er har en mer utpreget syre, er mer «crispy» og har et mer uttrykt eplepreg.

I en blindsmaking er det sannelig ikke lett å bestemme hvor en musserende vin kommer fra, England eller Frankrike. Men generelt kan vi si at engelsk vin er syrligere, spissere, og har gjerne et litt fruktsøtlig preg. Det siste skyldes at druene henger betydelig lenger enn i champagne, og at sukkertilsetningen gjerne er høyere som følge av den høye syren.

Likevel, en stor smaking som nylig fant sted på den britiske ambassaden i Oslo, viste at det er stor forskjell på de engelske produsentene. Noen bruker innkjøpt gjær, for eksempel fra champagne, andre bruker villgjær, noen bruker nye eikefat, andre gamle, atter andre bare stål, noen lar vinene ligge mange år på funnfall, andre holder seg til minimumskravet. Jordsmonnet varierer også. For å nevne noe. Ikke til å undres over da at vinene smaker veldig forskjellig. Det kan også være store årgangsvariasjoner. Fjoråret var usedvanlig varmt, og noen produsenter doblet produksjonen!

Hjelp fra klimaendringene

Global oppvarming har gjort det mulig å få tilstrekkelig modne druer på de britiske øyer. Det var på 1990/2000-tallet at det ble virkelig fart i kvalitetsproduksjonen, da ble det varmt nok at druene ble modne nok og alkoholnivået høyt nok. Det er dyrket vin i England helt fra Romertiden, men i moderne tid var det på 1950-tallet at produksjonen ble noe å snakke om. Vinene hadde først for mye syre, for lite alkohol, for lite fruktsmak. Global oppvarming endret dette.

Engelsk musserende vin er i dag i mange tilfeller på høyde med champagne – og koster da også deretter. Rundt 80 prosent av vinen som lages i England er musserende, men stillevin på blant annet chardonnay og pinot noir får økende anerkjennelse.

Det er i dag 170 seriøse vinprodusenter i Storbritannia, Norge er det største eksportmarkedet. Vi kjøper om lag halvparten av de 300 000 literne som lages.

Gode anmeldelser

-Vi er opptatt av «terroir», av å lage viner som reflekterer det området de dyrkes på. Vi bruker bare egne druer, vinmarken er miljøvennlig, vi filtrerer ikke druesaften, bruker minimalt med svovel, og bruker bare naturlig gjær fra gården og drueskallet, sier Justin.

Langham er en liten produsent, med bare 60 hektar (en hektar er som en fotballbane) drueplanter. Markene er sørvendt, for å få mest mulig sol og varme. Jordsmonnet er det samme som i Champagne, kalkstein. Det er et naturlig habitat med et vell av naturlige organismer.

-Vi forsøker å ha mest mulig luftinnstrømming i vinmarken, for å minske faren for sopp og sykdommer. Alle druene er håndplukkede, bare de beste havner i vinen, forklarer Justin.

De bruker en blanding av brukte franske, små eikefat og ståltanker.

På Vinmonopolet er fire viner fra Langham tilgjengelige, tre med de tre druene, inkludert en rosé, og så en årgangs blanc de blanc, altså ren chardonnay, og den er nå fra 2018. Langham er en av anbefalte produsenter av MW Stephen Skelton (Vinforum 5/2022), og har fått 89-90 poeng i Dagens Næringsliv.

Langham lager også en stillevin av chardonnay, men den er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge.

Lange tradisjoner møter moderne teknikker i den britiske vinindustrien. For å sitere vinguru Per Mæleng i Vinmonopolet: «De mest vellykkede vinene (står) ikke tilbake for mye av det som produseres på den andre siden av kanalen, i Frankrike».