Jepp, her er en virkelig god kandidat

De hvite burgunderne har fått et rykte på seg for å være de beste i verden. De er i hvert fall de dyreste. Men hva om du vil ha en flik av denne vinstilen uten å betale de seriøse pengene? Da kan du f. eks prøve denne billigvinen fra Mâcon som var nyhet på Vinmonopolet i september.

La oss gå rett på sak og stille det brutale spørsmålet: ER disse hvite burgunderne best i verden? Jeg har vært så heldig å smake på alle de mest berømte appellasjonene fra de mest berømte produsentene. Montrachet, Chassagne Puligny, Corton-Charlemagne, Meursault, etc. Jeg har tråkket rundt i disse vinmarkene utallige ganger. For min smak er det ofte for mye fatpreg i mange av disse vinene. Mange liker tung eik på tungen. Jeg gjør ikke det. Så for meg er det av og til en skuffelse å smake disse enormt dyre dråpene. Alt av terroir-preg er druknet i strammende, uttørkende eikesmak. Jo, denne eiken kan dekke over nesten absolutt alt annet i en vin. Og hvis du ikke har terroir-preg i en burgunder, hva er poenget da? Hva er poenget med en burgunder der man ikke kan smake jorden og plantene og frukten, men bare eikestavene. Som ofte er heftig brent også for å lokke ut mer vanilje og andre ting som ikke egentlig har med vin å gjøre. Vi er da ikke etikett-drikkere, eller hva? Jo, noen er nok faktisk det. Men de har ikke nok tillit til seg selv til å gjennomskue treverks-monstrene. Og klamrer seg til at jammen var ikke innkjøpsprisen der oppi himmelen, og produsenten er jo kjent, og marken er jo kjent …!

Men når en topp-burgunder virkelig treffer, treffer den virkelig. Da er det vanskelig å tenke seg noe bedre. La oss drodle litt mer rundt disse fatene.

Litt fat i supporter-rollen, det er fornuftig fatbruk. Der den ligger som en slags krydder-støtte og ryggrad i bakgrunnen på Chardonnay-druer. Heldigvis har flere fremtredende produsenter i Bourgogne skalert fatsmaken nedover. I stedet brukes opphold på gjærcellene, som også gir kryddervirkning og en mer kremete tekstur. Billigere er det også.

Og så er jo Bourgogne så mye. Oppi nord ligger Chablis. Som vel hører til Bourgogne mest av administrative hensyn. Så har vi sentral-bourgogne med områdene rundt byen Beaune. Områdene rett sør er jo hvitvinsområder. De kjente. I nord-øst er det mest rødvin basert på Pinot Noir. Slik vi kjenner det.

Og så har vi de mer ukjente vinlandsbyene. Slik som Rully, Givry og andre.

Helt i sør? Mâcon og Beaujolais. Og ser vi bort fra Pouilly-Fuissé der nede – der vinene ofte får en god dose fatpreg – er man mye mer forsiktig. Og stilen blir mer transparent, og man smaker faktisk god og frisk Chardonnay med frukt. Hva er poenget med en vin hvis man ikke kan nyte dens frukt? Bak dette siste utsagnet ligger det en grunnsmak som heller vil ha friskere og nyere vinstiler, enn døende, gamle, bare tertiær-drevne varianter.

Det er med utgangspunkt i dette at jeg mener den hvite burgundere som Vinmonopolet lanserte for noen uker siden i basisutvalget, er et så godt valg. Jeg smakte den først der. Så kjøpte jeg en flaske, tok med hjem og kjørte den til mat. Så tenkte jeg: Hva er egentlig å trekke her? Den er druetypisk Chardonnay, den er frisk nok, men ikke syrlig-sur for den har tre år på baken, altså 23-årgang. Og etter disse årene, har den en pen fylde. Den har en fin frukt.

Det fine med Mâcon-området er at her finner du vin som fortsatt er prisgunstig og som har mye druekarakter. Ukens vin er ingen Le Montrachet eller en yppig, steinete Meursault-Perrières. Men noe velbalansert, tilgjengelig og med nok smakstrøkk og fylde til mye forskjellig bruk. Uten at den tenner på alle smakspluggene.

20959701
Dom. du Puits Mâcon-Verzé 2023, Burgund, Frankrike

Fin, velbalansert Mâcon som sitter godt i munnen, frisk på duft, passe fatsmak, ellers nøtter, smør, mineraler, sitrus og nøytral steinfrukt. God fylde i midten. Passe utviklet. En veldig grei og rimelig burgunder. Passer til: Fisk, skalldyr, sushi / sashimi, spekemat. 228,80 kr (basis) 86 poeng (terningkast 6)
Ferment AS