Francesco Marzola er sjef-sommelier på restaurant Ambassaden og Vinland, som ligger i den gamle amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens Gate i Oslo.

• Sjuende beste sommelier i Europa, Afrikaa og Midt-Østen i 2024
• 16. beste sommelier i verden i 2023
• Beste sommelier i Norden i 2018
• Beste sommelier i Norge i 2020

Min første store vinopplevelse i livet:

Jeg kommer fra Italia, der vin har alltid vært på bordet under middagen. Den første opplevelse jeg husker var en flaske COS i 2000 eller 1999 som jeg fikk smake ved en av disse middagene hjemme hos min far i 2002. Jeg var da 17 år og drakk ikke så mye av det, men det halve glasset jeg fikk var en av de få «Aha» opplevelse med vin.

 Den beste kombinasjon av vin og mat jeg har smakt:

I 2017 kom jeg på andre plass i Ruinart Nordic Challenge. Til gala-middagen fikk vi servert en rett basert på svin indrefilet, med en madeira-kantarell-saus, fava bønner og jordskokkpure. Til dette fikk vi servert Dom Ruinart Rose 2007, og til i dag er dette fremdeles en av mine beste mat- vinopplevelser

Den beste vin- og matkombinasjonen i restauranten jeg jobber i:

 Vi har en flott rekke av viner fra Napa valley, store, rike Cabernet fra vestsiden av dalen og elegante, nesten eteriske viner fra østsiden. De, kombinert med vår signature Porterhouse steak i Vinland er noe av de beste mat- og vinkombinasjon man kan få!

Vinen jeg er mest stolt av i restauranten:

Jeg har mange flasker jeg er stolt av, spesielt fordi ved å ha kjøpt alle er det er som å velge et barn. Men jeg må si jeg er stolt av å fått tak i to flasker av La Rioja Alta 1904 årgang. Dette er en historisk årgang, siden det er året produsenten kjøpte Viña Ardanza.

En vin eller vinstil som få bestiller, og som fortjener mer oppmerksomhet:

Etna. Det unike terroiret man finner der, samt stilene som er noe i seg selv i forhold til andre Italienske vinregioner, er noe av det mest spennende som skjer nå!

En vinanbefaling jeg har overrasket gjestene med, og hvordan det ble mottatt:

Å bytte en «klassisk» riesling pairing med en flaske av Nascetta del Comune di Novello. Hvite viner fra Italia får alt for lite oppmerksomhet her i Norge. Det er kanskje «bra» for oss samlere som har mulighet å få tak i flotte viner som yter langt over pris. Dette er viner vi burde fokusere mer på framover!

Vinstilen jeg liker best:

Jeg er en stor fan av eleganse, finesse og «lett på tå» viner. I min private kjeller er det mest pinot noir, chardonnay og nebbiolo laget på tradisjonell måte fra spesifikke steder. Som for eksempel Monprivato av Giuseppe Mascarello, med det unike kalk-preget og finessen vi finner der. 

Vinstil som er overvurdert:

Overekstraherte viner med alt for mye sminke. Jeg er ikke av dem som vurderer en vin utfra alkoholprosent, tvert imot. Det som er viktig er balanse. Viner som har alt for mye ekstraksjon eller fat blir ubalansert for meg, siden man må håndtere stilen ved å sminke for mye. Resultat er ofte høy poengscore og dermed pris, men alt i alt er for meg en fasade. Når en vin smaker som om den kunne ha blitt laget hvor som helst, da er det ikke så interessant for meg.

Vinområdet som gir mest valuta for pengene:

Østerrike og Sør-Afrika er land som gir fremdeles mye for penger.

Hva griper jeg til av mat og vin etter jobb:

Et glass pinot og en snacks med noe ost.

En pinlig episode i restauranten som jeg stod for:

Å knuse en karaffel mens jeg vasket den. I midten av kveldsservice.

Budsjettvin jeg oftest kjøper på Vinmonopolet:

Det er ikke snobberi, men siden jeg har en kjeller hjemme med viner som er kjøpt lenge før de skal drikkes, er det sjelden jeg går på polet for å handle vin fra hylla. Med når det er sagt, jeg synes at «enklere» riesling av produsenter som Dönnhoff eller Wittmann gir mye vin for pengene.

Mitt beste besøk hos en vingård:

Jeg har vært så heldig å ha besøkt mange vingårder i alle verdensdeler, men den som jeg husker best var Chateau Mouton-Rotschild med Julien de Beaumarchais de Rotschild