I min serie om ting du kanskje ikke visste om vin og smak, er vi i dag kommet til: Fargen på rommet du er i! Eller belysningen. Hey, det visste du nok ikke. Ikke jeg heller, før jeg leste om det. Og skjønte at det var riktig. Fordi fargene farger smaken. I rommet og i glasset. Det er hjernen som er stjernen også her.

Ukens tema: Smakerommets farge/ambient farge

Rød vin, røde vegger – det gir romantikk. Og KI er god til å lage pene mennesker. Det skal KI ha.

Så – hvordan ser det så ut i stuen hjemme hos deg? Kanskje veggene ikke er så rødmalte som her. Og stemningen kanskje ikke fullt så romantisk som på bildet? Eller kanskje den er det? Men alle har en eller annen farge på veggen. Jeg vet at man i gamle dager malte kjøkkenveggene blå, fordi det hadde noe med fluer og insekter å gjøre. Tror jeg. Min stue er delt opp i to. En varmgul farge i den ene. Og en beige-aktig, nøytral farge i den andre.

Jeg sitter vanligvis i den beige delen og smaker vin for der er spisebordet. Det gir en nøytral omgivelse for smaken. Det er andre forhold som der vil gjøre seg gjeldende. Om det er vinter eller sommer, om det er rotdag eller fruktdag i den biodynamiske kalender, om man er i godt humør, om man er …. Blakk. Eller noe.

Vi vet nå mye mer enn før er hjernens funksjon i alle forhold som har med smak og lukt å gjøre. Det er den som setter sammen de myriader av påvirkningsmuligheter til noe vi kaller en smak. Som da er sterkt relativ ut fra omgivelsene. Fagbøker er kommet om dette. Blant annet boken ved navn Neuroønologi. Skrevet av Gordon Shepherd og med dens fulle tittel: Gordon Shepherd, »Neuroenology: How the Brain Creates the Taste of Wine«. Columbia University Press, New York, 2016. Den har jeg lest med interesse.

I forrige uke skrev jeg om ambient lukt. Bakgrunnslukten i en smakesituasjon. I denne uken er det altså ambient farge. De fargene som omslutter oss i et rom. Eller fra lys.

Selve vinen blir jo ikke annerledes, men bare vår oppfattelse av den.

Allerede ved vintestesituasjonen er hjernen i sving når vi vurderer fargen på vinen i glasset. Er hvitvinen grønnaktig, vet vi at den er ung, trolig frisk og fersk og syrlig. Er hvitvinen dypt gul, vet vi at den er tyngre, moden og varmere i smaken. Farger, basert på både instinkter og erfaringer, påvirker hvordan hjernen tolker smaksinntrykk.

I en studie ved Universitetet i Mainz ble profesjonelle smakere servert samme vin under rødt, blått og grønt lys. Resultatet:

• Under rødt lys opplevdes vinene som søtere og rundere.
• Under blått lys beskrev deltakerne vinene som friskere, syrligere og lettere.
• Under grønt lys ble smaken flatere, mindre intens.

Dette henger sammen med synestesi, fenomenet hvor sanseinntrykk flyter over i hverandre. Hjernen tolker farger og former som emosjonelle signaler. Musikk kan f. eks gi fargeassosiasjoner. Og farger gir følelser.
Rødt = varme, trygghet, moden frukt.
Blått = friskhet, kjølighet, syre.
Grønt = urter, bitterhet, demping.

Noen vinbarer i London og Tokyo har begynt å eksperimentere med lysdesign under vinsmakinger, for å “styre” hvordan gjestene oppfatter aromaer. En subtil, men målbar form for sansearkitektur.

Så har KI malt litt. Kanskje ikke så vanskelig å skjønne at her må man varme seg mer på vinen vinen og hverandre enn romfargen. Men: Blått forsterker kulde og friskhet i vinen. Den blir syrligere og smaker lettere.

Før du styrter til malerbutikken for å male om spisestuen, kan du kanskje tenke over hva slags smak du setter pris på. Det modne og varme. Eller det krispe og friske. Og hvis du allerede har blått i stuen, vil din Chablis kanskje smake enda friskere.

Ifølge fargeteorien skulle vinene her smake mer urteaktig, og tanninene trolig kjennes mer fremtredende i rødvinen. Hovedsmaken dempes.

Bevisst eller ubevisst?

Restauratører har gjennom mange år nå eksperimentert seg frem til innredning og fargesetting som skal øke gjestenes nytelse av maten og vinen de inntar. Hvor mye bevissthet rundt dette det har vært, er t vanskelig å si. Det er nok mer bevisst i dag enn tidligere. Men så har nok mange greid å lage en slik stemning uansett.

En restaurant i Valpolicella-området. Veggene er gule og en varm stemning skapes. Som smitter over på de litt enkle og ofte friske og fruktige Valpolicella-vinene og gjør dem mykere og varmere i smaken. Dette ble nok gjort i en tid da man ikke var klar over nyere vitenskap på dette feltet. Men italienerne forsto det nok intuitivt.

Ukens vin: Ch. Vieux Maillet, Pomerol, Frankrike

Bordeaux er i krise, salget synker og færre vil ha vinene herfra. Det er kanskje derfor man får denne modne Pomerol-vinen, 15 år gammel, såpass greit priset. 400 kroner. Vinene herfra er Merlot-baserte, svulmende og plommeaktige i smaken, med et varmende krydder. Friskhet er ikke det man finner så mye av her, men desto mer av varmende elementer. Det kan vel passe fint til denne ukens kuldebølge i Furet Værbitt

Ch. Vieux Maillet Pomerol 2011, Bordeaux, Frankrike (18287901 )

En virkelig fullmoden Pomerol med tørket, mørk frukt, lær og tobakk, veldig lengde, lakris også i store mengder. Er fortsatt godt i live! Veldig bra Bordeaux-kjøp for fansen mest, men også for dem som vil oppleve østside-bordeaux uten de store prislappene. Passer til: Storfe, storvilt, bbq/grillmat, lam og sau. 400,- kr (bestilling) 87 poeng (terningkast 6)
Silenus AS