Ukens viner:

• Natural Selections Dom. le Garrigon Côtes du Rhône, Sør-Rhône, Frankrike. 
• Chapoutier Côtes-du-Rhône Belleruche Blanc 2022, Sør-Rhône, Frankrike.

I den relativt korte serien: Hvilke bokseviner ville Geir ha kjøpt hvis han måtte kjøpe bokseviner, er det lett å registrere de få vinnerne. Det er dem som har det lille ekstra. Som man ikke ville vært flau over å servere selv til dem som har peiling.

Fortsatt er det slik at det er noe vanvittig ukomplisert over det å trykke på en knapp på siden av en boks, så kommer det ut passe mengde av vin, uten at man trenger å herje med åpnere, flasker som ruller og knuser, etc.

Etter å ha rost utviklingen av bokseviner gjennom en årrekke nå, kan det kjennes ut for meg som om kvalitetsnivået stanger i et tak som ikke løftes noe særlig høyere. Det er fortsatt ikke de beste druene som går i boksene. Det er fortsatt utfordringer med oksidasjon og oppbevaring. De oppleves fortsatt som mer doktorerte, altså tilsatt mer sulfitter og CO2 for å hindre bakterievekst. Og det er stort sett unge og ferske viner som fylles på denne beholdertypen. Det betyr at den kompleksitet og harmoni som kan komme med lagring, ikke kan dukke opp i en boksevin. Normalt sett.

Men: De fleste vinene blir kjøpt for nå-konsum, og sånn sett fungerer jo bokseviner for et stort marked. Det er over halvparten av forbruket.

Domaine le Garrigon Côtes du Rhône er en de få boksevinene (med en karakteristisk firfisle på utsiden av kartongen) som man umiddelbart kjenner har kvalitetsdruer i seg. Også teknisk sett er den vellaget, og passer utmerket til sommerbruk, et vidt bruksområde. Alt fra kylling og koteletter til grillmat. Rhône-vinene er jo et funn, må jeg si. Grei pris. Mye smak.

Så har jeg med en annen Rhône her, en hvitvin fra Sør-Rhône, noe som er langt mer sjeldent. Også den har et vidt bruksområde. Det er jo gjerne litt smaksmuskler fra denne vakre elvedalen. Chapoutier er jo et velrenommert vinfirma som satser mye på biodynamisk druedyrking. Disse druene i denne boksen er nok ikke det, men har det lille ekstra i form av litt konsentrert steinfrukt, mest i gulplommeretning. I tillegg til disse to ville jeg ha inkludert Chablis-boksen fra kooperativet La Chablisienne. Den har jeg omtalt før, flere ganger, omtrent én gang i året, så her nevnes den bare slik. I forbifarten. En passent, som det heter der.