Noen viner fra Piemonte-produsenten Avezza kom min vei forleden. Det var en ny importør som ville teste en ny produsent.
Avezza Alta Langa Dosaggio Zero
Klar gul vin med ganske grove bobler.
Dufter av gul frukt; plomme og fersken.
Fruktanslag i munnen. Lite søthetspreg fra frukten på tross av lav dosage.
Middels lang og fruktig vin, Absolutt et pent alternativ til enklere Prosecco
Kr. 270,00
84 poeng
Pent tiltalende, klar rød farge.
Dufter av lette røde bær, litt mot sukkertøy
Lette pene syrer, et snev av bitterhet mot god, lett frukt.
Middels lengde og fylde. En let og pen vin til pizza eller pasta.
Kr. 210,90
83 poeng
Fiolettrød, klar farge
Duft av mørkere bær, bjørnebær.
Pen munnstruktur med fine tanniner og lett syre. Deilig frukt.
Bra fylde. Fint balansert.
Kr. 305,90
87 poeng
Veldig lys på farge, litt grove bobler.
Fin syrlig fruktduft. Gule bær.
Søtlig, men fruktig anslag. Brukbare syrer.
Middels lang. Grei avslutning uten å bli klissete. God Moscato, om enn ikke opp mot de beste.
Kr. 140,00
82 poeng
Til litt småsnacks passet den musserende Avezza Alta Langa Dosaggio Zero. Selv om den var laget på Pinot Noir (90%) og Chardonnay (10%) fremstod den mer som en Italiensk musserende; noe den vitterlig er, enn en Cremant eller Champagne. Grei all-round vin, om enn noe på den dyre siden.
Barberad’Asti var en fin matvin; en fin Barbera. God syre som lesket. Lett og pen. Passet fint til kalkun-brystet, men kunne vært like passende til pizza, pasta og lignende retter.
Nizza var et helt annet beist. Her var det masse power og frukt. Dette var deilig til kalkunen og taklet litt tøffere tilbehør og «mørkere» sauser.
Til slutt; Moscato d’Asti. Alltid godt og forfriskende. Denne fikk bryne seg på pærer posjert i Riesling Spätlese, toppet med pepperkake-crumble og frossen, knust blåmugg-ost. Dent tålte den comboen og ryddet opp i ganen etter en ganske tung rett.
