Australia er verdensmester i å lage superkommersiell, billig, industriell vin. I enorme mengder. Men er du villig til å betale mer enn 300 kroner flasken, kan du få magi.

Penfolds, Timo Mayer, Grosset, John Duval, Giant Steps, Wynns, Farr, bare noen av vinene av høy kvalitet som er å få kjøpt på Vinmonopolet.

Flere norske importører samlet nylig en gjeng entusiastiske australske produsenter til en smaking i Oslo, og de var entusiastiske av en god grunn. For dette er knallgode viner fra kjølig områder. Det gode australske avtrykket kjennetegnes av en god fruktmodning, med et fast grep, fine tanniner, god syrlighet, de er drikkeklare nå, men kan uten problem lagres i mange år. Det er spennende viner, ikke kopi av europeisk stil, men med sin egenart i behold.

Jeg snakket med noen av vinmakerne, blant andre sønnen til eieren av Henschke, Johann. De har vinstokker som er over 150 år gamle, fra da vinhuset ble etablert. Vinene er delikate, leskende, avrundede, nyanserte og innholdsrike – konsentrerte. De får alltid får høye poengscore i norske og internasjonal vinpresse.

• Vi er ikke ute etter høy alkohol og mye ekstraksjon. Vi forsøker å lage elegante viner med fine tanniner, strukturelle viner der eiken ikke dominerer. Vi vil ikke ha for modne druer, syrenivået skal være akkurat passe, og vi er forsiktige med å trekke for mye smak ut av mosten.
• Vi er en liten produsent, og vi kan bestemme vår egen stil, vi trenger ikke å se til massemarkedet.
• Vi bruker bare franske eikefat, 40 prosent er nye, og vinene ligger fem til 17 måneder på fat. Så tre år med flaskemodning, sier Stephen, mens han viser bilder av de svære, gamle vinstokkene fra en bok de har fått laget.

De lager viner på riesling og shiraz (syrah), og prisene er fra 400 til 1200 kroner.

Grange-makeren

Den mest ikoniske vinen fra Australia er Penfolds «Grange», som nå koster opp mot 6000 kroner. John Duval var vinmaker for denne berømtheten i mange år, og startet så sitt eget vinhus, som bærer hans navn. Under smakingen i Oslo var det hans sønn Tim Duval som var til stede.

• Vi gjør ikke mye i kjelleren, vi lar vinen være i fred i eikefatene. Vi opererer i et kjølig område og kan la druene henge lenge, vi trenger ikke så plukke tidlig for å få nok syre. Dermed utvikler druene mer nyansert smak.
• Vi vil ikke være kopi av europeiske viner. Hvis du liker mer delikate viner, og med tydelig frukt, så vil du like vinene. Det er stor etterspørsel også i Australia etter viner fra kjølige områder.

De lager en hvit Rhone-blanding, og røde viner av mataro (monastrell), shiraz, cabernet og grenache, til pris av 335 til 700 kroner. Det er de verdt. Finslepne, innbydende, fyldige, fruktige viner, med en delikat smak som varer lenge.

Hedrer John Coltrane

23 september i år var det 100 år siden saksofonisten John Coltrane ble født. Neste produsent jeg møtte under smakingen, var Giant Steps, og navnet er en hyllest til et av Coltranes mest omtalte album. Litt usikker på sammenhengen her, bortsett fra at vi taler om perfeksjonisme begge steder, og artister som brøyter ny mark.

Giant Steps lager utelukkende chardonnay og pinot noir. De hvite har en klar sitruskarakter, med et streif av eik. Veldig friske, deilige, matvennlige viner, dette. Deres røde viner har karakteristisk preg av røde bær, på den mer modne siden, det er tydelige, presise viner med en flott mineralitet.

Og så må jeg nevne Pannell, representert med mor og sønn her på smakingen. De går utenfor allfarvei og prøver seg også på andre enn de franske druene, som de italienske nebbiolo, fiano, aglianico og de iberiske tempranillo og touriga nacional. For å ta deres nebbiolo: jeg ville ikke klart å gjette det i en blindsmaking, dette er langt fra barolo, men hadde likevel en touch av det – med et mer fruktig og fyldig preg. En australsk variant, og det er nettopp meningen. Men jeg må tilstå at jeg liker deres grenache-viner best, virkelig flott frukt, med smak av bringebær, jordbær, kirsebær, lakris, urter. Vinene deres koster fra 325 til 780 kroner.

Og til sist, en original blant produsentene denne kvelden på Frogner, den opprinnelig tyske Timo Mayer, med det svære grå skjegget. En naken stil på vinene, laget med hele drueklaser, ingen filtrering og minst mulig intervensjon i vinkjelleren. Det er en liten produsent, og lager virkelig ettertraktet chardonnay, pinot noir og shiraz. Australia på sitt beste! De koster fra 370 til 520 kroner.

Superbillig

Så til den andre enden av skalaen. De hyperkommersielle vinene, som smaker som søt leskedrikk med et uheldig alkoholstikk, koster bare litt over hundrelappen – et resultat av omfattende planting i varm, fruktbar jord, med utstrakt vanning. En utvikling som skjøt fart på 1990-tallet, etter en bevisst markedsstrategi.

For å sammenligne kjøpte jeg i helgen en billig australsk vin, blanding av shiraz og cabernet til 125 kroner. Det var som om å drikke oversøtet cola med en skarp alkoholsmak. Det var en påtrengende, invaderende stil. En endimensjonal smak, uten nyanser eller eleganse, umulig å drikke til mat, til nød avkjølt med noen nøtter, kanskje.

Slike viner er standard vare på Vinmonopolet og selger godt. Problemet er at denne stilen med høy alkohol, svak syre og overmodne druer skygger for de som lager god vin. Australsk vin fikk et imageproblem.

Vinene jeg fikk smake på messen i Oslo er sjelden å se i hyllene her hjemme. De fortjener å komme fram i lyset!

Fakta:

Australia ligger på sjetteplass i vinproduksjon i verden. Kontinentet har tre viner på topp 20-listen i Vinmonopolet. Det er de billige Chill Out, og to fra Lindeman. Det dyrkes stort sett franske druesorter, shiraz (syrah), cabernet sauvignon, pinot noir, mourvedre, grenache, chardonnay og sauvignon blanc. 53 prosent av alle druene som dyrkes i Australia, eies av fem selskaper. Fra 1983 til 2003 økte eksporten fra ni millioner liter til utrolige 575 millioner liter. (Kilde: Vinmonopolet)