Hvorfor er jeg en del av eliten? Vel, jeg smaker mer vin gjennom et år enn de aller fleste ihuga vinentusiaster klarer å få med seg gjennom et helt liv. I skrivende stund har jeg smakt 6521 viner så langt i år. Det er over to måneder igjen. Jeg har en av de høyeste utdannelsene man kan få i faget selv om en av mine kollegaer med samme utdannelse fortsatt iherdig prøver å fremstå som en nybegynner, en av folket, en som ikke er en del av eliten. Motsatt snobb med andre ord. Man vet som regel det aller meste som fortelles om vinproduksjon fra før. Når man er på produsentbesøk med andre fra eliten ser man at alle ser ut som om de er i ferd med å sovne når det lekses opp om alt det samme som man har overhørt ved siden av tusenvis av ståltanker og eiketønner. Men så kommer det en distinkt detalj for denne vinprodusenten og alle lyser opp. Alle har hørt etter. Det er da spørsmålene begynner å hagle. Når eliten kommer på besøk er det gjerne spennende smakinger, spennende besøk, spennende samtaler. I år har jeg vært kreti ved to anledninger, jeg savner det ikke.

Første gang var da jeg ankom Bucuresti, satte meg ned på en restaurant, min medreisende gav meg som ekspert vinkartet, jeg måtte jo velge vinen. Jeg åpner vinkartet og vet for første gang på ganske mange år ikke hva som er region, hva som er produsent, hva som er druesorter, med noen få unntak. Plutselig kjente jeg følelsen av å være en helt vanlig forbruker som kjenner igjen navnet Faustino på vinkartet, og Chablis, ellers er resten helt gresk. Men som en del av eliten kommer voksenopplæringen fort. Fire dager etterpå kunne jeg drøfte egenskapene til druesortene feteasca regala i forhold til feteasca alba, jeg kunne snakke med kelneren om stilen hos produsenten Davino i forhold til hos Alira. Navnene som var greske for meg noen dager før hadde en distinkt betydning etter at seksten timer om dagen var satt av til smakinger, drøftinger, produsentbesøk og presentasjoner. Jeg er ingen ekspert på viner fra Romania, men på noen dager lært jeg antagelig langt mer enn de fleste av den vindrikkende befolkningen i landet kan om den lokale vinen. Hvorfor? Fordi vi har de rette kontaktene. Eliten har åpne dører.

Andre gang var denne uken. Jeg ankom nydelige Quinta do Seixo i Douro, et lite mini Disney World eid av Sandeman under Sogrape. Ikke Disney World med tanke på berg og dalbaner og spøkelseshus, men fordi det er så helt ekstremt kommersielt. Det skjer knapt at jeg får en turistomvisning av en guide. Det er eier, direktør eller vinmaker som møter opp. Eller alle tre om det ikke er samme person. Ikke en student med hatt og kappe a la figuren på etiketten til Sandeman. En guide som prøver å være i overkant artikulert, og som knapt nok forstår spørsmålene man stiller. Man får en til de grader overfladisk innføring av Douros historie, stilforskjellene i portvin, en liten filmsnutt, for så å få en minismaking på tre viner etterpå. Det gikk opp for meg hvor utrolig triste produsentbesøk vanlige forbrukere får. Hvor lite man får se av den faktiske pasjonen, gløden og kunnskapen til de som lager vinen man får ta del i. Alt er bare en så nedpolert sak at all personlighet og gnist er fullstendig borte. Rett og slett trist.

Samtidig skjønner man at en vinprodusent ikke har tid og mulighet til å snakke med alle besøkende som kommer, da kunne man ikke laget vin, eller reist jorden rundt for å snakke hovedsakelig med eliten, og kanskje ha en liten winemakers dinner for vinsamlerne, utenom innhøstningstiden. Vinsamlerne er alt fra litt over kreti til en del av eliten i vinens verden. Noen legger ned utrolig mye energi og tid i sin favorittdrikk og kan bli rene eksperter innenfor sine utvalgte nisjer. Disse ville også funnet besøket hos Sandeman overfladisk. Sandemans guide fortalte stolt om avtalen med cruiseskipene på elven som fraktet busslaster av intetanende turister opp og ned de bratte skråningene. For mange av dem var det nok en opplevelse å komme inn til en portvinsprodusent. Men hadde de fått være med på et vanlig besøk for eliten hadde det vært et minne for livet. I alle fall om de virkelig er vininteresserte i vin. Det var på mange måter greit å få en påminnelse om hvordan vinverden ser ut og oppleves for de aller fleste.