Noe av det morsomste man kan gjøre i vinens verden er direkte sammenligninger. Ikke ta en vin en lørdag og en annen neste og så prøve å huske forskjellen på de to. Nei, sett dem ved siden av hverandre, ta to glass, hell vinen oppi og kjør smakningen.

Hensikten med ukens vin denne uken er å finne ut smaksforskjellene på to fine, og relativt rimelige, Chenin Blanc-viner. Den ene fra Loire-dalen i Frankrike. Den andre fra Sør-Afrika.

Først litt om denne flotte, om enn ikke så berømte, druen som opprinnelig ble utviklet i Loire-dalen i Frankrike. Hvis du har lyst til å prøve noe annet enn Chardonnay med sine fersken- og krydderaromaer (ofte), står Chenin klar med sin smaksverden. Som faktisk strekker seg enda videre enn Chardonnay. Chenin kan fås fra det mest knusktørre og skarpeste, salteste, mineralske og hele veien over i dessertvinkategorien. Coteaux du Layon kan være navnet på sistnevnte. Pluss alle stadiene imellom.

Noen typiske aromaer og smaker vil ofte være:

• Frukt i form av kvede, eple, pære, sitrus og av og til litt tropisk. Men kvede er ofte mest fremtredende.
• Syrligheten er høy. Spesielt i de franske variantene.
• Med lagring kan smaken utvikles i honningaktig retning. Det kan også komme et litt voksaktig eller lanolin-preget uttrykk.
• Mineralitet eller salthet kommer ofte der syren er høy og terroiret er steinete. Slik som i Swartland i Sør-Afrika.
• Teksturen varierer mellom stram og salt i den ene enden til kremete og fyldig i den andre.

Historien forteller om det første registrerte opphavet til druen. Det skjedde i Anjou i Loire da den i år 845 ble kalt «plant d’Anjou». Eller Anjou-vinstokken. Det moderne navnet fikk vi på 1400-tallet da den ble omdøpt til Chenin Blanc etter navnet på Chenin-fjellet lokalt i Loire.

Så ble den eksportert av de hollandske kolonistene som dro til Cape Town og grunnla kolonien der i 1652. Med seg hadde de stiklinger fra Chenin Blanc og Muscat d’Alexandrie, sistnevnte kalt Hanepot, lokalt. De første vinene ble presset 2. februar 1659 av det de lokale kalte Steendruiw – Chenin Blanc, men inntil nylig kalt Steen i Sør-Afrika. Og Muscat. De fikk 14 liter druemost ut av tre vinstokker!

I dag er Chenin Blanc Sør-Afrikas mest berømte hvitvinsdrue, men den er blitt bare mer obskur og glemt i Frankrike. Pussige greier, kan man si.

Så la oss stille dem opp da.

18182901
Roc de l’Abbaye Chenin Blanc Loire 2025, Loire, Frankrike 

Relativt lys på farge, duft av kvede, pære og kalk. Pære og kalk følger med i smaken som er finslig og kalkmineralsk anlagt, frisk, middels fyldig. Kanskje litt målåten, 12 volumprosent alkohol, men en utmerket og rimelig Chenin fra Loire. Passer til: Fisk, skalldyr, pizza / pasta, aperitif, sushi / sashimi. 179,90, 85 poeng (terningkast 6) Bestillingsutvalget, men mange pol har den.

8033001
Ken Forrester Old Vine Reserve Chenin Blanc 2025, Coastal Region, Sør-Afrika 

Masse trøkk i smaken med kvede, streif av gule epler, plommer, nøtter og et streif av tropisk frukt. Over middels fylde og en liten kraftpakke. 13,5 volumprosent alkohol gir den også litt mer munnvekt. Dette er en vin som faktisk blir bedre av litt lagring. 24-årgangen, hvis du får fatt i den, er enda bedre. 87 poeng på den. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, skalldyr, pizza / pasta, krydret/asiatisk/spicy, salat, bbq/grillmat, sushi / sashimi, spekemat, spicy. 219,90, 86 poeng (terningkast 6) Bestillingsutvalget, men mange pol har den.

Disse to variantene illustrerer godt de to arketypene. Den ene fra Loire litt trangere og mer kalkaktig, sør-afrikaneren mer solmoden og mer smaksmuskler.

Og så er det jo slik at druetypen kan variere sterkt innen hvert av de to landene. Forrester kommer fra Stellenbosch-området som har høy alkohol og ikke så mye mineralitet og salthet som variantene fra Paardeberg i Swartland har.

I Loire er jo vinene fra Savenniéres strukturerte og mektige varianter.

Men i dag altså disse to. Prøv dem, da!

Gode til mat

Hvis du vil at maten skal skinne og vinen ligge støttende bakom, er Chenin Blanc et ypperlig alternativ ettersom vinstilen generelt er litt nøytral. Generelt, da. Man finner jo eksempler på ytterpunkter. Men matvennlig er vinstilen, ja.