Svaret på spørsmålet i tittelen er selvsagt ja. Ellers ville jeg ikke ha omtalt den. Men sier prisen også litt om problemene i Bordeaux som nå også reflekteres i lavere priser?

Ukens vin: J.Lebegue Graves Blanc 2022, Bordeaux, Frankrike.

Foreløpig er dette bare et inntrykk. Jeg kan ikke garantere at det er slik. Men det synes for meg at prisgaloppen – som har rammet omtrent alle andre hovedområder for vin i verden – har stoppet opp i Bordeaux. Og at salgskrisen i området fører til at man nå kan få veldig gode kjøp for lite penger.

Jeg har merket meg at gode Cru-klassifiserte røde Bordeaux’er fra vestsiden, Mêdoc og omegn, har etablert seg i sjiktet mellom 500 og 1000 kroner i Vinmonopolets nettsider. Og at de ikke følger med markedet oppover i samme grad som f. eks røde burgundere. Når det gjelder hvite viner, spesielt fra Entre-deux-Mers-området, har vi sett flere godbiter til under 200 kroner i det siste. Men ukens vin er faktisk en fra det klassiske hvitvinsområdet i Bordeaux, nemlig Graves sørvest for byen Bordeaux. Det var liksom der det begynte, og så ble det en oppstykking med Pessac-Leognan utskudd og som det nyere og hippere hvitvinsområdet.

Men her altså Graves. Lebegue Graves Blanc til 129 kroner. Tar man bort norske avgifter er det ikke mye igjen til råvarer og bearbeiding og frakt og fortjeneste. Så dette er jo ekstremt billig i sluttsum til norske forbrukere.

Bare litt om stilen, her. 80 prosent Sauvignon Blanc, 20 prosent Semillon. Druemiksen er ganske så vanlig, etter hvert. Semillon gir tyngde, Sauvignon friskhet. Men ikke den friskheten og spesielle aromatikken som druen gir i Loire-området. Nøytrale smaker og i denne tapningen mer gule epler med en slags salt kjernebitterhet i finish er hva vi finner. 12,5 volumprosent alkohol, som er fint. 6 måneder på bunnfall gir litt kremete munnfølelse. Og når det gjelder nettopp munnfølelsen, finner vi også litt fedme og fylde i midtpartiet. Det er en mangel med mange hvite Bordeaux-viner og det må gi en liten stjerne i boken. Den har heller ikke vært på forstyrrende (og dyr eik) og er ren og pen i et slags nøytralt smaksbilde. Med altså gule epler som hovedelement.

Du som leser dette, vil kanskje tenke at det er for billig til å være interessant og at det egentlig blir for kjipt og at livet er for kort til å drikke dårlig vin. Men det er ikke en dårlig vin. Den er teknisk vellaget, og den har fått noen år på nakken slik at den er moden nok nå. Men det er riktig at hårene ikke reiser seg i nakken på en når man hever glasset til munnen. Til det trengs det andre typer viner og i andre prissegmenter. Skal man ha en enkel vin til et krabbemåltid eller lignende, eller et hageselskap som ikke skal koste skjorta, er nettopp slike billigviner et funn hvis de funker.

Jeg har gitt den 82 poeng, men 5 i karakter på grunn av pris- og kvalitetsforhold. Burde det ha vært en 6-er? Kanskje, trolig. Døm selv.