Retro så det holder, i tillegg er navnet den verst tenkelige assosiasjonen man kan ha i våre dager bortsett fra atomkrig og total ødeleggelse. Men vet du hva: Folk elsket den varme, mørke, krydrede spanske vinen da de fikk den i glasset.

Ukens vin: Torres Gran Coronas 2015

Det har seg slik at noen produkter etter hvert smelter sammen med – hva skal vi si – sosiokulturelle grupper som den opp- og fremadstormende generasjonen (millenniumsgjengen) ikke vil assosiseres med. Sputnik, f.eks. Frank Sinatra og «The Rat Pack». Mantovanis orkester. James Last. For å ta noen musikk-eksemplarer.

På vinsektoren kan det være så mye. Reiler von heissen Stein, Schwarze Katze. Liebraumilch. Mateus Rosé. Peachcanei. Og Coronas. Gran Coronas. En Cabernet Sauvignon-basert vin fra Penedès i Spania. Omsunget og innhellet på mang en grisefest i Spania, blant annet av mange nordmenn som fikk med seg de første charterturene til Sangria-land og også fikk med seg smaken for krydrede spanske eikebomber som mange av rødvinene var i tidligere tider.

I klesveien kunne jeg tatt med slengbukser, inntil jeg fant ut ved rask gjennomtenkning at de nå er tilbake igjen i motebildet. Tilbake igjen?

Så da jeg skulle ta med noen viner til en bursdagsfeiring av noen i moden alder forleden kveld (før restriksjonene ble satt i verk) og holde foredrag om vinstilene, stod jeg i kjelleren og veide flasken i hånden. Tenkte på etiketten og navnet. Folk greier vel å se forskjell på en vin og et virus?

Torres Mas la Plana er vingården like utenfor hovedhuset til Torres i Catalonia. Foto: Produsenten

Da vinen omsider kom i glasset, var navnet morsomt bare rent forbipasserende. Ingen brydde seg. Alle så forskjell. Og på denne kalde kvelden da vinteren begynte å gå mot slutten, var det mange som smattet og nikket. Denne likte de. Mye smak. Ingen fæle tagger. Ikke for mye syre. Ingen harde tanniner. En fløtete, mørk, varm spansk vin. Selv om jeg følte meg litt skyldig, omtrent som om jeg hadde satt på en James Last-plate (for uinvidde, et tysk orkester som pumpet ut musikalske svisker og klassisk musikk på 1970-tallet.), måtte jeg bare innrømme det for meg selv: Det smakte godt. Helt utmerket. Når verden gir slik motstand, må man da alltid oppsøke den i glasset også? Med syrenivåer som svir emaljen av tennene på to minutter, eller som har tanniner som grovt oppmalte piggtrådgjerder med piggene fortsatt virksomme?

I morgen, kanskje. Men ikke i dag. I dag kanskje denne retro-bomben som henter godsaker fra forgangne tider og stiler.

Deler av denne vinen kommer etter sigende fra den tidligere så legendariske vinmarken til Torres, plantet rett utenfor hovedhuset i Penedes – altså Mas la Plana. Dette er ikke bare en hvilken som helst vinmark, men den vinmarken som trumfet berømte Bordeaux-viner under den berømte vinolympiaden i 1979, arrangert av franske Gault & Millau der bladet kåret Mas la Plana 1970 som vinneren, foran Château Latour fra Pauillac i Bordeaux.

Noen av druene til Gran Coronas kommer fra Mas la Plana, men mesteparten fra andre av Torres’ vinmarker i Catalonia.

Torres Mas la Plana er vingården like utenfor hovedhuset til Torres i Catalonia. Foto: Produsenten

177701
Gran Coronas Reserva 2015
Miguel Torres,
Catalonia, Spania
159,90 kr (basis )
84 poeng (terningkast 5)
Mørk, Cabernet-drevet bærfrukt, godt moden, med innslag av bjørnebær, solbær, lakris, litt svisker og brune elementer. Fin til lam. Litt krydder og klassisk spansk. Passer til: Lam. Grillmat. Peiskos.
Beverage Partners Norway AS