Er dette den beste boksvinen i Norge?

Med et slikt spørsmål i tittelen må jo svaret være noe i nærheten av: Antagelig, trolig. Men jeg har jo ikke smakt på alle.

Å danne et kooperativ er en fornuftig måte for vinbønder med mindre arealer, og liten evne eller vilje til å produsere og eventuelt markedsføre sine egne dråper til å få inntekter uten å måtte gjøre alt mulig selv. Hvor vellykket resultatet til sist blir er jo avhengig av flere faktorer. Hvor interessant området er, hvor gode druestokkene er. Og hvor flinke kooperativets egne folk er til å velge ut – og eventuelt forkaste – druer. Og deretter få ut av dem kvintessensen av områdets typisitet

Jeg vet ikke om La Chablisienne i Chablis er verdens beste kooperativ. Siden jeg ikke har smakt alle. Men av dem jeg har smakt viner fra – og det noen – vil jeg si at La Chablisienne og Domäne Wachau i Østerrike er de to beste jeg kan huske å ha smakt.

La Chablisienne, etablert i 1923, ble dannet i kjølvannet av økonomiske utfordringer i mellomkrigstiden. Over tid har La Chablisienne vokst til å bli regionens største og viktigste kooperativ, og står i dag for omtrent en fjerdedel av all produksjon i Chablis.

Bak La Chablisienne er det i dag over 250 medlemmer med til sammen nesten 1200 hektar vinmark, inkludert noen av de mest prestisjefylte enkeltvinmarker. F.eks nesten 100 hektar med Premier Cru, 12 hektar med Grand Cru, etc, etc. En svær aktør, altså.

Skal vi se litt kritisk på slike kooperativer må det jo være at de jo ikke gir rom for individuelle retninger og ønsker. Altså det personlige som alltid vil være viktig for vinmakere som også opptrer som en slags vinkunstnere. Man nivellerer jo alltid nivået.

I starten leverte vinbøndene inn ferdig gjærede viner som da skulle blandes. Nå er et druemost som gjelder. På den måten har ledelsen av kooperativet bedre kontroll over produksjonen.

Når det gjelder en boks fra Chablis er jo første spørsmål om innholdet greier å viderebringe det som er typisk for en Chablis vin av i dag. En kalkaktig, epleaktig, forhåpentlig sjø-tonet vin som er slank, men ikke undermoden og grønn og kartaktig. Og som reflekterer jordsmonnet som må være såkalt Kimmeridge-leire med forsteinede østers fra Jura-tiden. Og det greier jo ukens vin greit og elegant. Man kan ikke spore noen spesiell retning på smaken, ut over det. Men er ikke det nok? Joda.

Prisen er nå krøpet opp til 700 kroner, så vidt. Ca 175 kroner for en flaske tilsvarende. Men det er den verdt.  

Et typisk Chablis-landskap med kirken i Prehy i bakgrunnen. Foto: Geir Salvesen