Ximénez-Spínola er et unikt vinhus i Jerez, Spania, etablert i 1729 av Phelipe Antonio Zarzana Spinola. Det er det eneste vinhuset i regionen som utelukkende lager vin på druen Pedro Ximénez (PX). Vinhuset er fortsatt eiet av samme familie, noe som også er ganske uvanlig i Jerez.

Palomino er den dominerende druen i Jerez (95%), og de fleste sherryer består av 100% Palomino. PX er kjent for å produsere svært søte viner, men Ximénez-Spinola også lager tørr hvitvin og sherry på denne druen.

José Antonio Zarzana (bildet) er niende generasjon i familien, og viderefører Ximénez-Spínolas tradisjon med å dyrke PX i egne vingårder i Jerez. Andre vingårder, som bruker PX for å tilføre sødme, kjøper PX-druer fra Montilla-Moriles.

José Antonio Zarzana var nettopp på Norgesbesøk og presenterte selv et utvalg hvitviner og sherryer fra sin bodega, tilgjengelige i Norge.

Her finner vi hvite viner fra den tørre Fermentation Lenta, via halvsøt Exceptional Harvest til den søteste desertvinen Cosecha. Sherryene rangerer fra den knusktørre Finoen Jerez Seco til en søt Solera 1918 PX Muy Viejo.

José forteller at han ikke spriter opp sine sherryer. Den mer sukkerholdige PX kan produsere en høyere alkoholprosent enn Palomino. Ved fatlagring kan vinen øke i alkoholprosent fra 14% til 15% på fem år og slik oppnå sherry styrke uten tilsetting av sprit.

XS har fått registrert sin egen appellasjon. De skiller seg ut fra DO Jerez på mange måter, med å lage tørre viner på PX og sherry med og uten bruk av Solera-systemet. De har mer fleksibilitet til å innovere utenfor DO-Jerez appellasjonen.

Jeg må si meg enig med en herværende vinskribent som sier at dette vinhuset er i en egen liga! Jeg har lyst til å trekke frem Exceptional Harvest fra sortimentet. Dette er en spesiell vin som kombinerer sødmen og intensiteten til PX med en mer strukturert og tørrere stil enn klassisk PX-vin. Druene får henge lenge på vinstokkene for å utvikle høy sukkerkonsentrasjon, nesten som en passerilage – tørking på vinstokk. Vinen gjæres til ca 12% alkohol uten at gjæren spiser opp alt sukkeret, slik at den beholder en del sødme. Lagring på gamle franske eikefat i ca 4 måneder gir en mer kompleks karakter med hint av vanilje og ristede nøtter.