Her er vinmarkene til Louis Métaireau. Landskapet er relativt flatt, og her er det satset på Melon de Bourgogne-druer. Foto: Produsenten.

Fra syrlig og salt knokkelvin til smålubben kjerub

Del på Facebook

Geir Salvesen

Geir Salvesen

Geir Salvesen er journalist og reiseleder, og skribent i NVkF. Han var ansvarlig for vinspalten i Aftenposten fra oppstarten i 1990 og i 26 år. Han har skrevet 23 bøker, de fleste om mat og vin.

Møt Domaine Louis Métaireau i varm 2023-årgang

Av og til kan viner foreta et hamskifte i nye årganger. Og bringe frem smaker som de i vanlige år ikke har. Slik som ukens vin. En kjempebra vin, men som ikke ligner helt på originalen. Og UNDER 200 KRONER!

Ukens vin: Louis Métaireau Carte Noire 2023 Loire, Frankrike 

Muscadet og hav. Det hører sammen. Foto: Geir Salvesen

Jeg husker godt første gang jeg smakte en Métaireau. Cuvée 1, som den het. Det var i København for 30 år siden. Jeez, det var tøffe saker. Salt, stein, syre, litt skarpt grønnskjær på smak, mager som en motemodell, streif av iskaldt hav. Oj, oj. Altså en typisk Métaireau, som jeg etter hvert forsto.

Men først: Til området. Loire. En liten geografisk gjennomgang.

I den vestlige enden av Loire, der elven nærmer seg Atlanterhavet og landskapet blir lavere, grønnere og mer maritimt, ligger Muscadet. Dette er ikke Loire slik mange først tenker på regionen, med Sauvignon Blanc fra Sancerre eller Chenin Blanc fra Vouvray. Muscadet er noe strammere, saltpreget og mer havnært: en vinverden bygd på én drue, Melon de Bourgogne, og på en tradisjon der vinene får hvile på bunnfallet gjennom vinteren før tapping.

Den sjarmerende landsbyen Clisson er omgitt av vinmarker. Foto: Geir Salvesen

De strammeste kommer blant annet fra denne produsenten. Navnet Louis Métaireau er tett knyttet til Domaine du Grand Mouton i Saint-Fiacre-sur-Maine, midt i Muscadet Sèvre et Maine. Eiendommen ligger mellom de to elvene Sèvre og Maine, i et av de mest klassiske områdene for Muscadet. Grand Mouton-vinmarkene er kjent for gamle vinstokker, noen plantet så tidlig som i 1937, og for jordsmonn dominert av gneis, granitt og amfibolitt. Slike bergarter gir viner med en tydelig mineralsk, kjølig og ofte nesten salt karakter.

Jepp, det er derfor. Uansett hva man sier om at mineraler ikke kan suges fysisk opp i vinstokkene, er det allikevel krefter i jordsmonnet som på en eller annen mystisk måte reflekteres i vinstokkene. Vi vet bare ikke nøyaktig hvordan.

Louis Métaireau regnes som en viktig skikkelse i arbeidet med å løfte Muscadets omdømme i det 20. århundret. Han og andre kvalitetsorienterte vinbønder viste at området kunne lage mer enn enkel, nøytral sjømatvin. Særlig lå betydningen i å forstå verdien av gamle vinstokker, presis vinmarksarbeid og lang kontakt med bunnfallet, den såkalte sur lie-metoden. Senere har Marie-Luce Métaireau og Jean-François Guilbaud, og etter hvert nye krefter, videreført et uttrykk der tradisjon og terroir fortsatt står i sentrum.

Det er mye som er forvirrende rundt Muscadet. Den lages av Melon de Bourgogne-druen. Muscadet er ikke Muscat, og vinen har normalt verken den sødmen eller den parfymen man forbinder med muskatdruer. Melon de Bourgogne er derimot en relativt nøytral, syrefrisk hvit drue som fungerer som en følsom formidler av voksested. Den gir aromaer av sitron, lime, grønt eple, pære, hvite blomster og våt stein, ofte med en salt eller jodaktig tone i avslutningen.

Melon de Bourgogne. Pussig navn på denne fregnete druen som kom fra Burgund opprinnelig. Foto: Geir Salvesen

Druen kom opprinnelig fra Burgund, men fant sitt virkelige hjem i Loire etter harde vintre og omplantinger på 1700-tallet. I dag priser nok Burgunds vinbønder seg lykkelige over at de plantet Chardonnay i stedet. I Pays Nantais viste den seg praktisk fordi den modner tidlig og tåler et kjølig klima. I moderne kvalitets-Muscadet er poenget sjelden overdådig frukt; det handler mer om presisjon, syre, mineralitet og evnen til å speile forskjeller i jordsmonn.

Vinene fra Louis Métaireau Grand Mouton viser hvorfor Muscadet kan være mer seriøs enn sitt gamle rykte. De kombinerer lavmælt frukt med nerve, tydelig syre og en mineralsk ryggrad. Petit Mouton kan fremstå som den mest direkte og presise utgaven, mens Grand Mouton og cuvéer fra eldre vinstokker gjerne har mer stoff, lengde og lagringsdyktighet. Fellesnevneren er likevel friskheten: vinene skal ikke være tunge, men spenstige, tørre og appetittvekkende.

Men så: Tam-tara-tam-tara-taaa! Trommevirvel: Inn kommer en varm årgang. Og hva skjer da? Vinen pakkes inn i noe som ligner en avrundet steinfrukt med streif av ull og honning … Den får litt fylde. Vinen henger plutselig på glasset som kirkevinduer i franske katedraler.

Dersom du – eller andre – synes den rene, krystallklare, magre, salte stilen kan bli litt i meste laget, kan du prøve deg på ukens vin. 23-årgangen. Der mer varme har satt sitt preg og gjort den rundere i smaken, men der de originale smakene ligger og lurer i underkant.

Østers og Muscadet er toppers!

Hva man skal servere til dette?

Østers er vanligvis den klassiske kombinasjonen, men ikke så mye i 23-årgangen. Muscadet er også glimrende til blåskjell, reker, hvit fisk, sushi, salater med sitrus, hvit geitost og enkle retter med urter og smørsaus. Den salte avslutningen og den markante syren renser munnen og løfter råvarer med havpreg.

Hva en kjerub er? Jo, en lubben småengel, som man ser på renessanse-malerier.

Louis Métaireau Carte Noire. Bare 195 kroner i BU

17123901

Louis Métaireau Carte Noire Muscadet Sevre & Maine 2023, Loire Frankrike.

Strågul, streif av sjø, mineraler under litt plomme og sitrusfrukt. Mest sitron. Veldig fin miks av mineralitet og moden, kjølig steinfrukt. Billig for denne kvaliteten å være. Passer til: Fisk, skalldyr, sushi / sashimi. 87 poeng (terningkast 6) Bestillingsutvalget.

NOFRA AS