Ukens vin: Cuvée Dissenay Pinot Noir 2024, Languedoc-Roussillon, Frankrike 

Jeg starter en hyllest-måned til Pinot Noir-druen med denne billigbomben fra Frankrike. Er den god? Ja. Er det en budsjett-chambertin? Nei.

Kjære, lille speil på veggen der. Orakel som du er. Hvilken rødvinsdrue regnes som verdens mest ettertraktede? Tja, det kommer vel litt an på hvor du bor. Om du f. eks er oppvokst i USA på Coca Cola og må ha syltetøysaktige, alkoholisk-toppende dråper også i dine voksne matviner, er det vel mer Zinfandel eller Napa-Cabernet som råder grunnen.

Og hvis jeg ser i speilet, ser jeg jo meg selv. Som regel drikkende en eller annen Pinot Noir. Den kan komme, selvsagt, fra Bourgogne. Men ofte fra New Zealand, Sør-Afrika, California, av og til Australia (Mornington Peninsula) og i nøden Tyskland. Blir det litt varmere kan vi sikkert nyte noen modne varianter fra England også. Alpeområdene i Italia? Der også. Østerrike? Javisst.

Men, altså – Pinot Noir.

Dette høydepunktet av eleganse, denne streben etter uoppnåelig perfeksjon. Denne tynn-fargede, vanskelige druen. Den har så lite å skjule seg bak, smaksmessig. Den må være vellaget. Den er en prinsessen-på-erten-drue. For varmt? Syltetøy og gummi. For kaldt? Grønne, metalliske tanniner og null – eller oversyrlig – frukt. Men kulden og manglende modenhet er stadig sjeldnere et problem. For høy varme er stadig oftere et problem. I Pinot Noir-druen møtes behovet for en eksakt modenhet, kombinert med eksakt friskhet.

Jeg starter altså oktober med å erklære den som Pinot Noir-måneden. Joda, det kunne ha vært Syrah også, fordi Rhône-variantene passer bra til viltkjøtt, etc. Hver uke i oktober – et nytt godt Pinot-kjøp. På litt forskjellige prishyller, men en vekt på de laveste.

Det naturlige ville kanskje ha vært å starte med Bourgogne. Som fortsatt lager verdens beste Pinot Noir-viner. Som fortsatt er referansepunktet. Men jeg skal heller slutte serien med en Pinot derfra. Og begynne et annet sted. Et sted som nesten ingen forbinder med Pinot Noir. Nemlig Languedoc i det sørvestlige Frankrike. De fleste forbinder dette området med rustikke rødviner, men kommer man seg innover i landet, rundt byen Limoux, finner man faktisk utmerket Chardonnay. Og Pinot Noir. Vekstforholdene er gunstige for begge. Og varmen som gjør rødviner ellers i regionen rustikke, finnes her bare i passende doser. I hvert fall foreløpig. Druene får nok modning, men samtidig med nok friskhet. Det er poenget. Det som er problemet er å få nok smakstrøkk i dem, de billige vinene herfra.

Hvorfor Pinot? Den er jo så tynn og av og til direkte skrinn i skrotten? Ja, men med noe munnvekt og konsentrasjon er fruktigheten og den forsiktige sødmen en vintype som går til ekstremt mange forskjellige mattyper. I tillegg til alt det vanlige som rødviner går til, vil en grei Pinot også kunne matche lettstekt tunfisk, carpaccio av mange slag. Til og med laks. Og hvis det ikke er for sterkt krydder, der – asiatisk mat.

Har vinen fått måtelig med lagring, kommer høstlige aromaer frem med sopp og underskog. Og med den fortsatte sødmen, passer den som hånd i hanske til litt viltkjøtt.

Franske varianter og de andre

Hva er så forskjellen mellom franske, les: burgunder-pinot’er – og viner fra andre land? Det har jeg filosofert på i over 40 år, helt siden jeg ble bergtatt av en Chambertin 1982 fra Armand Rousseau og skjønte at det var et nivå oppi skyene et sted for enkelte viners vedkommende. Det er vanskelig materie, lett å over-generalisere. Men hvis jeg skal komme med én liten – men viktig – observasjon gjennom disse årene er det at mange av de oversjøiske vinene, spesielt amerikanske og australske, er nesten totalt fruktdrevne. I tillegg til det fatpreget de måtte ha fått gjennom eikefatlagringen. Mens noen av de beste burgunderne er litt – skal vi si – jordlige? De har litt «dirt». Vanskelig å forklare det. En dybde i seg som går ut over frukten.

Så til ukens vin. Den er såpass bra at jeg gjerne kan erklære den som min «go-to-Pinot», som det heter på nynorsk. Altså en fin vin jeg kan drikke dagligdags. Og da jeg satt og drakk den til hvitløksmarinerte lammekoteletter. Har denne vinen også et jordlig anslag? Kanskje ikke så mye. Men kanskje litt? Prøv, da vel. Det koster jo nesten ikke noe penger …

10893301
Cuvée Dissenay Pinot Noir 2024, Les Producteurs Reunis, Languedoc-Roussillon, Frankrike 

Svært rimelig Pinot Noir fra Languedoc. Behagelige moreller på duft og smak, mest mørk, kirsebær også, over middels fylde, svak og velkommen sødme i utgangen, teknisk vellaget. Streif av urter, krydder og fat, men bare litt. Vellykket billigvin. Passer til: Grønnsaker, fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, småvilt og fugl, pizza / pasta, bbq/grillmat, lam og sau, spekemat. 

159,90 kr

85 poeng

terningkast 6

Basisutvalget
AT Wine AS