Ok, så var den litt bløt, den tittelen. Men her er i hvert fall den vinen som vant blindsmakningen til et utsøkt krabbebord tidligere i høst. De beste Rieslingene er perfekte, men ikke all Riesling er like perfekt …

Det er én ting jeg ikke kan fordra med tysk Riesling, særlig. Når de er brusende, veike, tynne, magre og der det lille som er av frukt slåss med syrene og det hele smaker som en kamp i munnen om herredømmet. Eller egentlig som en sitronbrus … Æsj. No good… Altfor mye tysk Riesling er slik, etter mitt syn. Syre slåss med restsukker, og aldri blir de enige om hvem som vinner, i hvert fall ikke før etter at de er drukket og havner i magesekken.

Så er det én ting jeg liker spesielt godt med tysk Riesling, særlig. Når alle kreftene er kommet til og drar sammen i en sømløs, frisk, kompleks og ikke altfor svær stil. Som i denne ukens vin. Philip Kuhn Steinbuckel Laumersheim GG Riesling 2023. (Ja, de har det fortsatt med komplekse navn, tyskerne). Total harmoni med en retning i smaken og støttende konsentrasjon. Og begynnende fylde, men ikke fedme.

Noe av problemet med tyske rieslinger er at vi aldri egentlig vet sødmesmaken vi får i munnen etter dem. I Østerrike er det aldri noe problem når du kjøper vin fra Kamptal, Wachau, Kremstal og lignende områder. Men altså i Tyskland.

Ekstra vanskelig er det når du skal ha vin til krabbe. Fordi: Du trenger noe restsødme. Pent integrert restsødme som skal motsvares også av totalsyren. Men selv om du kan lese de tekniske dataene på Vinmonopolets nettsider, kan du bare gjette deg til smaken. Grovgjette. Det er jo dette som er litt morsomt, også. Dette er ingen eksakt vitenskap. Vi må føle oss frem … Smake oss frem … Og så finnes det noe som heter gode og dårlige vindager. Det skal jeg skrive mer om en annen gang.

I tillegg har vi dette: Klokjøtt og innmatkjøtt smaker forskjellig. Klokjøttet er søtere enn den brunlige innmaten. Klokjøttet trenger mer sødme i vinen enn innmaten. Hei og hå hvor herlig komplekst dette er. Du kan jo ikke ha en hvitvin for klørne og en annen for innmaten. Eller: Hvorfor ikke? Man kan jo gjøre alt. Men praktisk for de fleste er det ikke.

Så var det om ukens vin. Det er ikke så ofte jeg skriver om dyre, tyske rieslinger. Når jeg skal ut med 400 kroner for en vin, tar jeg ofte ikke sjansen på en tysker hvis jeg ikke har smakt den før. Men så hadde den tyske eksportorganisasjonen et stort bransjetreff for vin i Oslo, med et gedigent krabbebord som tilbehør til et utall viner, hvorav en blindsmakningskonkurranse var med i bildet. Hvilke av de mange vinene smakte best til krabbe? Det gjorde faktisk ukens vin, som både var bordets favoritt, min favoritt og som vant til sist.

Hvorfor? Jeg tror det må være den sømløse smaken der alt harmonerer og der kreftene i den ikke slåss så hardt med hverandre.

Vin på dette nivået fra Tyskland kan også godt brukes til finere gastronomi, fisk og skalldyr.

Om Philipp Kuhn er det flere ting å si. Denne vinprodusenten i Pfalz har tilgang til druer fra flere av de beste markene i omegn der. Bl.a. Saumagen. Og lager viner med litt trøkk og pondus. Samtidig er det bra syre i vinene hans. Ukens vin har over 8g pr liter. At den allikevel smaker så harmonisk, kan skyldes at Kuhn har lagret den over 8 måneder på bunnfallet, noe som demper syren og gir en mer kremete smak. Sukkerinnholdet i disse GG-ene er jo også dempet, her på bare 3,4g restsukker.

517801
Philipp Kuhn Steinbuckel Riesling Trocken GG 2023, Pfalz, Tyskland 

Sømløst og elegant smakstrøkk i denne GG’en fra Pfalz, syltet eple og sitron på duft og smak, saltaktig mineralitet som et lite streif i underkant, grønngul – på farge, en flott vin hvis du liker litt pondus og skyv i smaken. Behagelige 12,5 volumprosent alkohol. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, skalldyr, ostepop, sushi / sashimi, spekemat, spicy. 

409,90 kr

88 poeng (terningkast 6)

BEST BUYS INTERNATIONAL AS

Bestillingsutvalget