Ikke ta noen bilder. Dette er vårt hjem. Vinprodusenten bor her. Jeg kikker rundt på all møkken, og ja, jeg mener møkk, og tenker, nei, vinprodusenten bor ikke her. Med mindre hun har en helt underlig elsk til støv, edderkopper og mugg, så er det ikke her hun sover, eller spiser. Hun sitter neppe her i sofaen og leser en bok heller. Ikke ser jeg noen sofa heller, ikke en stol en gang. Nei, dette er nok en arbeidsplass. En arbeidsplass hvor man blir litt bekymret for de ansattes ve og vel. Det lukter muggsopp og gammelt fuktig treverk over alt. Noen steder så mye at man sliter med å trekke pusten. Dette er ikke noe paradis for allergikere og astmatikere for å si det slik. Og vinene, jo, de er også litt opp og ned. De beste flaskene, strålende, klokkeklare tempranilloavtrykk, men man har stor flaskevariasjon slik som hos andre sære hus.

De gamle mørke trefatene tårner seg opp her inne i det dunkle lyset, lukter nesten litt stavkirke. Skoene klistrer seg til det halvrå underlaget som neppe har vært kostet siden starten i 1877 da moroa startet. Enkelte produsenter tror kjellerens sopp er husets hellige gral, men man lager jo minst like bra vin i kjellere hvor det ikke er centimetere med fuktig og klissent lag på veggene. Jeg undres mest på hvordan det er mulig at vinen ikke lukter som kjelleren her vi trasker i metervis med kjellerganger. Hundremetervis mente jeg. Man går og går, og går. Da man lagde kjelleren anla man en flere hundre meter lang skinnegang så man kunne frakte stein ut. Absolutt hele stedet bærer preg av at man ikke ønsker forandring, hverken av mugg eller tønner, noen fat brukes i tiår før råten tar overhånd. Oppe står en fantastisk paviljong fra forrige århundres første halvdel. Her mottas de besøkende.

Men oppe i alt dette gamle har man også noe topp moderne, med bare glass, stål og betong. Nytt og gammelt smakerom. Den gamle paviljongen står inne i en helmoderne metall og glassaffære som skal etterligne en karaffel. Litt småschizofrent her med andre ord. Vinene er som nevnt opp og ned, de beste flaskene kan være rene opplevelser og kan være svært lagringsdyktige. Det lages også en hvitvin her som lages i en oksidativ stil, som vinelskere elsker, eller ikke, litt ettersom hvor tolerant man er mot stilen. Hele stedet fremstår mer som et forsøk på å være mystisk enn virkelig å lage fantastisk vin. For jeg klarer aldri helt å slippe tanken på at disse flotte vinene antagelig kunne vært enda bedre om det var rent nok her til at man kunne tatt bilder.

De to siste er ikke i Norge i skrivende stund.

2008 Lopez de Heredia Viña Cubillo
Kr 224,90
Ruby. Cigars, tobacco, prunes, figs, blueberries nose, not the most intense. Fresh acidity, ripe tannins, blueberries, red fruits, some VA, cherries and liquorice, long. 90

2004 Lopez de Heredia Viña Tondonia Reserva
Kr 300,-
Ruby. Ruby, thin garnet rim. Scented, not the most intense, some anise, red berries, blueberries, light floral note, delicate nose. Fresh acidity, ripe tannins, fresh, fruity, red berries, some anise and spices, detailed, fresh and fruity, somewhat leaner cherry stone finish, long. 92

2005 Lopez de Heredia Viña Bosconia
Ruby. Anise, spices, blueberries, some cherries, liquorice nose, detailed. Fresh acidity, ripe tannins, fresh, fruity, dark berries, some spices, blueberries, anise, bit leaner finish, quite refreshing. 91

2005 Lopez de Heredia Viña Tondonia Reserva
Ruby, thin garnet rim. Blackberries, anise, blueberries, some floral notes, cherries, fairly intense nose, fruity, detailed. Fresh acidity, ripe tannins, fruity, dark berries, some spices, blueberries, spices, liquorice, intense, detailed, some red fruits in the finish, long. Structured and firm finish. 94