En historisk begivenhet fant sted på Schous Plass i Oslo forleden. Datteren til nå avdøde og legendariske Bruno Giacosa, Bruna Giacosa, ledet oss gjennom en lang rekke av de mest elegante, raffinerte, komplekse, og for enkeltes viners vedkommende, leskende, viner som tenkes kan fra Piemonte.
Historisk, fordi denne introverte vinprodusenten opptrer sjelden, og det hører med til sjeldenhetene at man kan få sjansen til å smake hele rekken av deres viner. Forrige gang det skjedde i Norge var for 20 år siden.
Den evig høye kvalitet
Bruno Giacosa tilhører de aller mest sagnomsuste, berømte vinmakerne i denne regionen, som er kjent for sine barbarescoer, baroloer, barberaer, dolcettoer og arneiser, for å nevne noen av de lokale vintypene. Flere tiår med konsistent skyhøy kvalitet. Prisene starter på 6000 kroner flasken og nedover.
Men hva skiller en barolo til 6000 kroner fra en barolo til 400 kroner? Og vil en vanlig vinsmaker kjenne forskjellen?
Det var interessant å smake alle disse høynivåvinene ved siden av hverandre, smak av storheter, og ikke minst de til dels store variasjonene. Storheten vises i kompleksitet og dybde, balansen mellom smakselementene, Og holdbarhet og utsiktene til at vinen kan bli mer og mer sofistikert med årene. En rimelig barolo til 400 kroner kan også være utmerket, men vil ha kortere ettersmak, ha mindre potensial, og rett og slett være enklere i smaksbildet.
Sjelden mulighet
Ikke bare fikk vi smake 15 forskjellige viner og årganger, men sannelig dukket ikke også, overraskende nok, selveste Bruna opp på link på den store videoskjermen, direkte fra Serralunga, vi som trodde vi «bare» skulle møte vinmakeren. Giuseppe Tartaglino.
Bruna forteller at familien alltid har brukt store, gamle slovenske eikefat, «botti», for å få fram mest mulig av selve druestrukturen, de primære elementene – i motsetning til de små eikefatene som ble så populære en stund, de ga mer sødmefulle og naturlig nok eikepregede viner. I tidligere tider kunne slike store fat skape et problem for de utålmodige. For Piemonte har alltid vært et kjølig, tåkete område, der druene har kjempet for å bli modnet. Da var nye viner aggressivt tanninrike og syrlige, og trengte mange år, ja noen tiår på fat for å mykne.
Fortsatt er barolo og barbaresco på dette nivået lite tilgjengelige når de er unge, men global oppvarming gjør at druene modnes bedre, og gir et fruktigere inntrykk, selv når de er ganske unge.
For å oppsummere
Etter å ha smakt femten Giacosa-viner på halvannen time, kan det enkelt oppsummeres slik: En barolo til 6000 kroner gir ikke så mye nå, men har enormt potensial. Det er en vin fullpakket med syre, garvestoff og innelukket frukt. Så du betaler for en opplevelse om noen år, og da blir dette virkelig stort. Da kommer kompleksiteten fram, lag på lag av dufter og smaker, trøffel, kirsebær, skogbunn, lær, tobakk, nype, rose.
En annen observasjon var den tydelige forskjellen på barolo og barbaresco, som jo lages av samme drue, nebbiolo. Det er ulikt jordsmonn og klima. Giacoas barbaresco er helt overveldende god, den har en nydelig letthet over seg, ikke i betydningen enkel, men luftig, lekker og livlig, svevende.. Baroloen er mer innadvendt og kraftig som ung, trenger enda mer konsentrasjon av vinsmakeren.
Deres varianeter av barbaresco er i øyeblikket ikke tilgjengelig på Vinmonopolet, men kanskje en vakker dag vil deres Asili være å få kjøpt – for eksempel. Dufter av; roser, tjære, mørke bær, utrolig kompleks, på smak: en tilgjengelig stil, litt tøffe tanniner ennå, riktignok, men med en fristende meny av fiken, bringebær, anis, rips, nype.
Det kan bli mulig å få tak i flere av vinene gjennom importøren Gaia, bare send epost til dem, såkalt «spesialbestilling».
Så til «billig»-Giacosa
De rimeligste vinene til Bruno Giacosa er klare til å drikkes allerede nå, og jeg ble veldig begeistret for deres barbera fra parademarken Falletto. Bedre barbera er knapt å oppdrive! Det er 2022-årganen som finnes på Vinmonopolet nå til en pen pris på 575 kroner.
Dufter intenst av røde bær, ferske kirsebær, urter, litt lakris. På smak er den herlig bløt og fruktig, ørlite streif av fat, kompleks og strukturert, syre og sødme i fin balanse. Deres standard-barbera til kun kroner 400 er også en vin med mange fasetter – bare bruk tid på å kjenne etter! Kirsebær, blomster, lær, flott syrlighet. Og med en lang ettersmak som billigere barberaer ofte mangler.
Et annet supert kjøp er vinen som kalles nebbiolo d’alba 2023, til 499 kroner. Dufter av mørke moreller og solbær, urter, og på smak på smak: blåbær, moreller, litt fat, den er leskende med lang, behagelig ettersmak.
Og sånn kunne jeg fortsatt, og også tatt med den fine hvite, roero arneis. Men for å oppsummere: om du har råd, kjøp et par flasker barolo eller barbaresco, vent minst fem år, dekanter og nyt gjerne alene, eller bare med litt parmesanost. Bruk lang tid, for vinen utvikler seg i glasset, og ikke server den for varm, da!. En kontemplativ opplevelse. Og har du lyst på frisk, mangefasettert Bruno Giacosa nå, gå for en barbera eller nebbiolo d’Alba. Det er essensen av Piemonte. Piemonte på sitt mest klassiske og beste.
