Fortsatt er de varme og krydrede vinstilene herfra ettertraktet. Hos en liten, og trolig svinnende, del av den norske befolkningen. Men her er det to Rioja-viner som trøkker til med mer moderne smaksnoter.

Jeg har selv vært der. I det hjørnet hvor jeg simpelthen beundret de modne, krydderaktige smakene i en god Rioja. Med søtlig, amerikansk eikesmak på kjøpet. For det var jo slik de var laget. Grunnen var også at så mye annet ble solgt før de var modne. Altså vinene. Disse Rioja-vinstilene hadde som en grunn-tone at de var modne. Drikkeklare. At noen duftet som kanelen på risengrynsgrøten, var bare en del av sjarmen. At man overhodet ikke hadde noen drue- og fruktsmaker, var også en del av sjarmen.

Men så utviklet jo smaken seg, som den gjerne gjør. Og hangen til klarere og mer definert frukt kom sigende. Og da greide Rioja ikke helt å henge med lenger, bortsett fra til lammelåret om høsten og i påsken. De tradisjonelle rødvinsstilene passet ikke lenger til moderne mat, til småretter, til pizza og pasta og kylling og hva man ellers spiser til middag her i Furet Værbitt.

Den hvite

Og så dukker det plutselig opp en produsent som tydeligvis har tatt dette på alvor. Viña Salceda i Elciego stiller med to nyheter i BU som nettopp viserdenne nye retningen. Og ikke bare det. Til og med en hvitvin. Laget på den tradisjonelle Viura-druen. Som jo ellers har vært druknet i eikesmak. Det har jo vært som å tygge på våte eikefliser å drikke mange av de tradisjonelle Viura-vinene. Ikke alle, men altfor mange. I stedet for å pøse på med nye fat for en drue som absolutt ikke har tålt det, har man nå begynt med en helt annen teknikk for å få krydder og struktur. En av de aller beste, og den som nå også brukes mer og mer i Bourgogne. Nemlig lagring på gjærcellene. Det gir både kryddervirkning og en mer kremete struktur. Her har vinen ligget 4 måneder på bunnfallet. Berme er bra!

Fortsatt er Viura ikke akkurat et oppkomme av sprudlende frukt og bær, for å si det sånn. Men det som er, er tydelig hentet ut fra denne.

I tillegg til Viura har man her brukt den hvite versjonen av Tempranillo. Nemlig Tempranillo Bianco. Kan ikke si jeg har smakt mye av det, nei. En fjerdedel av det.

18937401
Viña Salceda Blanco Sobre Lias 2023, Rioja, Spania 

Nøtter og fataromaer i starten, men nok frukt til å meste dette, litt sitrusnoter og fersken på smak, salt og streif av mineraler, interessant og moden stil. Kremete munnfølelse. En vin som faktisk også kan lagres. Passer til: Pizza / pasta, hvitt kjøtt, tapas, spekemat. 255,20 kr (bestilling) 86 poeng (terningkast 5)
Strøm AS

Den røde

Viña Salceda har selv staket ut kursen for denne vinen når man har brukt viner fra de kjøligste områdene og hvor man har prioritert eleganse og friskhet fremfor intensitet. Og hybrid-teknikker for å få frem frukt slik det nå gjøres stadig flere steder – (til og med i Bordeaux) er å avstilke klasene, men så la gjæringen starte uten å knuse skallene. Selve gjæringen foregår i tradisjonelle betongtanker, som ikke gir noe fatpreg. Og når fatene kommer inn i bildet, brukes en miks av franske (smaker strammere) og amerikanske (smaker søtere) eikefat. Og vinen får ett år på fat. Noe som jeg her synes er passende. Man vil jo ha en Rioja, og et visst bindeledd til fortiden bør det jo være.

Druemiksen er tradisjonell, da. Tempranillo, Garnacha og Graciano.

1358101
Viña Salceda Crianza 2021, Rioja, Spania 

Deilig vin, det. Mørk rubinrød. Krydret og litt lær og tobakk, men ikke for mye, relativt kjølig stil med mørk, moden bærfrukt. Bra syre og friskhet. Skal man trekke litt, må det være et hakk for høy alkohol med 14,5 volumprosent. Senere årganger har 14. Passer til: Storvilt, småvilt og fugl, bbq/grillmat, lam og sau, spekemat. 250,– kr (bestilling) 86 poeng
Strøm AS