Hvitvinene fra Veneto i Nord-Italia kan være akkurat det du trenger til ubekymret og lett sommermat. Anselmi er en av kvalitetsprodusentene, og ikke trenger det å koste så mye heller …

Ukens vin: Anselmi San Vincenzo 2023, Veneto, Italia.

Også viner er en del av motebildet. Noen kommer inn og blir populære en stund, for så å bli skjøvet ut av andre og mer coole/hippe/poppe varianter. Akkurat når det gjelder de hvite Soave-vinene fra Veneto i Nord-Italia, er jeg litt i tvil om de er inne eller ute, om de noensinne har vært virkelig inne. Eller ute. De har liksom bare ligget der siden revolusjonen på 1990/2000-tallet omdannet de vandige og uinteressante Soave-vinene som ofte ble laget av druer nede fra slettelandet, til noe langt mer interessant og karakterfullt. Roberto Anselmi var en av dem som gjorde opprør mot disse utvannede greiene i så stor grad at han ikke en gang ville ha områdenavnet Soave på etiketten. Det gjorde han i år 2000 i et drabelig og drepende avskjedsbrev til det lokale konsortiet som styrte med områdebetegnelsen. Han anklaget de andre for å være utro mot kvalitet…. Man kan jo bare tenke hvilken oppsikt det må ha vakt.

Det var et dristig valg, men et som ga avkastning senere. Hans viner er nå bare generiske Igt. Veneto, men navnet hans er kjent. Og som en følge av hurlumheien er også andre ambisiøse produsenter blitt bedre og området har fått høyere status. Det som gjaldt for kvalitetsprodukter, den gang som nå, var å hente druene fra drenerende skråninger med mindre fruktbart jordsmonn. Samt å redusere avkastningen. Og det er helt klart at de beste produsentene har kjent sin besøkelsestid og fått frem mer stedstypiske og mineraldrevne viner enn tidligere med større konsentrasjon. Pieropan med La Rocca, Ca’Rugate med Monte Alto, Anselmi med Capitel Foscarino. Coffele. Og andre. At Anselmi ikke en gang vil kalle vinene sine for Soave, gjør også at man er friere med druesammensetningen i forhold til moderne forventninger. 100 prosent Garganega er nå ofte sett på som en kvalitetsfaktor fra dette området, mens i ukens vin, San Vincenzo, er det 70 Garganega, 10 Chardonnay og 20 Sauvignon Blanc. Uten at det har hemmet kvaliteten. Det har kanskje snarere ført til en noe mer kompleks sammenstilling av smaker i dette som er en innstegsvin. Og som i årgangen jeg smakte som grunnlag for denne anmeldelsen (2023) kanskje var den beste jeg har smakt gjennom historien.

Bruken

På grunn av fruktigheten og den lette fruktsødmen kombinert med nok friskhet også, går denne vinen utmerket til mange lokale retter. Alt fra diverse carpaccio’er til pasta og pizza. Vi kan også bruke den til salater. Sushi med ris som gir litt sødme, er også en fin følgesvenn. Og prisen er fortsatt helt akseptabel. 190 kroner.

Det er en bestillingsvin, men mange utsalg har den i hyllene. 4073401